Fra Miljøverndepartementets «Grønn bok 1994» siterer vi vedrørende pilegrimsveiene:
Skrevet av Ola L. Pedersen. Publisert i TuneRuner 29, oktober 1994.
HISTORISKE VERDIER.
Pilegrimsveiene representerer viktige historiske verdier. De er de lengste «sammenhengende» kulturminnene vi har.
Når interessen for denne delen av kulturarven er vakt, kan det ha sammenheng med påstanden om at vi alle har en pilegrim i oss.
Vi liker friheten som ligger i det å vandre. Hva er så en pilegrim?
Det er «en person som vandrer til et hellig mål», og den store pilegrimstrafikken fant
sted i åra 1031 til 1536. Men pilegrimslivet var påvirket av mange faktorer enn fromhet og tro. Botpilegrimen var pålagt å reise som en form for straff. Andre dro for å takke for at de hadde fått oppfyllt spesielle ønsker.
Syke mennesker dro for å be om bedre helse. Noen dro rett og slett som turister. Atter andre dro på vegne av andre.
Har vi her i Tune sikre spor etter pilegrimsveier? Til dette kan vi trygt svare JA.STEDSNAVN OG KULTURMINNER
Nidaros vokste fram som en av grunnpilarene i det religiøse Europa – ved siden av Jerusalem, Roma og Santiago de Compostela i Spania. Tusenvis av mennesker vandret til fots gjennom Gudbrandsdalen, Østerdalen og Trysil over Dovre og Hardangervidda.
Målet var Hellig Olavs skrin i Kristkirken i Nidaros.
En av de best bevarte spor ligger mellom Melleby med bro over Aagaardselven og videre over Soli til grensen mot Råde. Allerede i1595 beskriver Jens Nilssøn i sin visitasbok denne vei slik:
Fra Kalnes droge wi ind paa raen och hen ad raen i nordoest i fiering til Isebroe, huor wi haffde en gaard heder Meelbyl liggendis paa den høyre haand 1 pilskud fra veyen, och siden droge wi offuer Isebro i norduest som
er 1 lang bro. Vnder denne bro rinder en elff som kommer af forannrevnte Biørnestad vand, som strecher sig i nord fra Calnees 1 1/2 fiering thil en sandholme kallis Trøsken, der forgrener hun sig, saa at halffparten rinder
i suduest derfra 1 fiering til Isebro, siden i suduest til Sande 1/2 fiering, rinder hun strax østen for Sande, saa i synder 1 fiering til Vistergaarde, och kallis der Visterflod, och løber hun norden och østen for Rolffsøen, och rinder vdtil en Holme kallis Sandholmen vden for Sandesund och saa vd til Fredrichstadt.
Siden droge wi op for en bache i nord 1 pilskud, saa i norduest om en gaard heder Isebacke liggendis paa den høyre haand strax hoss elfuen, saa komme wi strax til 1 kiern heder Isebackekiernn som strecher sig i nord saa droge wi derfra i norduest ad raen hen ved 1/2 mijl.
Mellom Isebakketjernet og grensen mot Råde ligger ca.800 meter av veien slik den antakelig ble opparbeidet ble opparbeidet i middelalderen , og våren 1995 merket Tune Historielag veien sammen med grunneier slik at interesserte kan følge denne.