I vinterhalvåret lå det mange skuter ved Greåker, assuransen var for høy til at de kunne være i fart da. Det var norske skuter og ofte hørte de hjemme i distriktet. De ble lastet i løpet av vinteren og på en bestemt dato, 25/3 (senere 15/3), ble det kastet loss og de fullastede skutene gled nedover elven. Etter hvert utover våren og sommeren kom andre skuter, også utenlandske, og hentet sin last.
Skrevet av Knut Syversen. Publisert i TuneRuner 36, mai 1998.
De fem Christianiafirmaene som sammen med Peterson kjøpte Solibruket var: Jacop Meyer, Nicolay Andresen, Andreas Tofte, Westye Egeberg & Co. og Tho. Joh. Heftye & Søn. Etter hvert ble det forandringer i eierforholdene. I 1845 kjøper J. L. Tiedemann Andresens andel, men han selger den ganske snart igjen til de øvrige fem eiere. Thv. Meyer står en tid som eier av 2/5, idet han arver andelene etter både sin far, Jacob Meyer, og sin svigerfar, Andreas Tofte. I 1869 selger han disse 2/5 med 40 % til Peterson, 40 % til Heftye og 20 % til Egeberg. Disse tre står som eiere helt fram til 1897 da det hele blir solgt.
Samme tre firmaer delte Greakertomtene mellom seg på den måten at Hetye dis-ponerte Nesøya, Peterson stranden langs hovedløpet fra Nesøya og opp mot det som var Sarpsborg Mek. Verksted og Egeberg stranden mot Visterflo.
Solibrukets glanstid var fra slutten av 1850-årene og fram mot 1880. I rekord-året 1872 ble det skåret over en halv million stokker. Men nå var dampsagenes tid kommet.
Det ene store bruket etter det andre var grodd opp ved Fredrikstad og fram mot århundreskiftet ble det klart at vannsagenes og dermed Solibrukets tid var forbi.
Det var et nydannet selskap, A/S Sanne og Soli Brug, som kjøpte eiendommene i 1897. Meningen helt fra begynnelsen var nok å avvikle Solibruket og flytte hele virksomheten til Greåker. Men denne avviklingen var nok ikke enkel. Den gjaldt jo ikke bare en bedrift, men et helt samfunn. Så rent lite kunne heller ikke dette samfunnet ha vært. Bare på selve bruket var det en gang omkring 300 sysselsatte. Dette var det som gjorde at bruket var så seiglivet. Det stilnet jo av etter hvert og en del, Øvre Bruk, ble revet i 1914, men det var så sent som i 1925 at den siste stokken ble skåret der inne i Soli.
Bak det nye A/S Sanne og Soli Brug står firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd., en av de store innen ”Plankebaroniet” i Fredrikstad, som senere også har cellulose- og papirfabrikken Torp Brug. Som et apropos til overtakelsen i 1897 med tanke på en avvikling av Solibruket, nevnes at det 75 år senere, i 1972, er Torp Brug som blir lagt ned. Nå var det And. H. Kiær & Co. Ltd, som var overtatt av Borregaard, Ja sånn kan det gå.
Med en gang etter overtakelsen går det nye selskapet i gang med å bygge ut virksomheten på Greåker. Det ble således anlagt en sag for tønnestav. Det var den nye sementindustrien i England som fått et så stort behov for tønner. Dette var jo lenge før papirsekkenes tid. Videre ble det bygd et teglverk opp mot der Sarpsborg Mek. ble anlagt. Det var jobbetid og i Christiania var det et stort marked for mursten. Det er litt uklart hvordan det forholdt seg med dette teglverket. I Hans Zakkeriassens bok ”Teglindustriens Historie” står det at det var to verk, Greaker Søndre og Greaker Nordre, som ble startet av interessenter fra distriktet omkring, at disse så ble overtatt av Sanne og Soli Brug og blir slått sammen til et verk.
Sanne og Soli hadde bare så vidt kommet i gang med teglverket før det store byggekrakket i Christiania kom, og det ble altså ingen suksess.. Teglverkets siste sesong var 1907. Stavsagen ble holdt gående fram til 1912. Nå hadde imidlertid A/S Greaker Cellulosefabrik overtatt og var godt i gang. Det var et samarbeide mellom Cæsar Bang og Elias Kiær som førte til dannelsen av selskapet. Cæsar Bang. Bang hadde vært disponent for A/S Hafslund Sulfitfabrik fra 1902. Da A/S Borregaard i 1905 overtok aksjemajoriteten i dette selskaapet og la det under sin administrasjon, måtte Bang se seg om etter en ny stilling.
Da Peterson overtok Greaker Industrier i 1979, var altså ikke det første gang dette ærverdige firmaet har en hånd med i utviklingen på Greåker. Det er snarere en fortsettelse på noe som begynte for over 160 år siden og som vi håper vil fortsette inn i det nye århundret vi nå har foran oss
Kilder:
Lauritz Opstad: Sanne og Soli – Skandinavias største sagbruk.
Lauritz Opstad: Av Greåkers saga, artikkelserie i GC-posten.
Ingolf Kittelsen: Firmaet og familien Peterson – Moss.