Gruvedrift og lignende fikk aldri noe særlig omfang i Tune, skriver konservator Sven G. Eliassen i denne artikkelen som tar for seg gruvedrift og stenbrudd i kommunen på slutten av 1800-tallet.
Skrevet av Sven G. Eliassen. Publisert i TuneRuner nr. 7, juni 1983.
Apoteker Thaulow i Christiania anla omkring 1880 feltspat- og glimmergruve på Minge. Stenen ble tatt ned fra fjellet via en taubane og kjørt ned til Glomma på vinterføre. Da driften gikk for fullt, arbeidet 60-70 mann her. Men transporten var et stort problem, og gruva ble derfor nedlagt i 1914.
I åsen vest for Minge-Ødegården ble det utvunnet feltspat og glimmer helt fram til siste krig. Ved gården var det også ei blygruve, som tyskerne drev under krigen. Den beskjeftiget fire-fem mann. Malmen fraktet de over til Glengshølen på prammer om sommeren og på isen om vinteren.
Johannes Jørgensen Ryen
ga i 1895 Christiania Minekompani enerett til å utdrive feltspat, kvarts og andre mineraler på gården sin. Jørgensen fikk leieinntekter av gruva og påtok seg å kjøre mineralene ned til lasteplassen for 25 øre pr. ”bergtønde”. Han forbeholdt seg dessuten retten til å transportere mineralene til Greåker eller Råde stasjon mot vanlig kjørepris.
Firmaet Schwartz & Brun
var først ute med å bryte stein i Tune. C. A. Forsberg startet stenhoggeri for egen regning i 1893, da han overtok stenbruddet på Greåker etter sin tidligere sjef, J. C. Juel.
Forsberg
drev ca. 20 år i Tune og Rolvsøy. Det meste av kantstenen ble eksportert til England, men det gikk også en del til Tyskland og innlandet. Stenhoggerne hadde til å begynn e med akkord og fikk senere tarifflønn.
(Sarpsborg kommunes fotosamling).
Mens teglverksindustrien var på toppen i 1890-årene, var det vanlig at arbeiderne jobbet på verkene om sommeren og i stenhoggeriene om vinteren.
Det Norske Stenkompani hadde stenbrudd ved Maugesten og Jelsnes-Ødegården.
På eiendommen Opstad søndre var det stenbrudd fra og med begynnelsen av 1900-tallet. Om lag 30 mann var i arbeid her, og eieren den gang og fram til 1927 kaltes ”Onsingen”.
I Grålumfjellet var det stenhoggeri helt fram til 1960. Nesten all kant- og gatesten i Sarpsborg er tatt ut i Grålumfjellet.
Stenindustrien i Tune dreide seg stort sett om kant- og gatesten. Den finkornede, blå granitten, som fins bl.a. på Greåker, Grålum og Vister, er av høy kvalitet og regnes til den beste i Østfold.