Eidet var et sted hvor jeg var nesten daglig i skoleferien, da jeg var barn. Min bestefar Marius Ringsrød arbeidet i Lensa og var med på å sortere tømmeret. Jeg gikk med mat til ham i spisepausen hans. – ut på ”gangene” (bordgangene mellom tømmerrennene).
Skrevet av Lilly Ottesen. Publisert i TuneRuner 42, våren 2001.
Det var en spennende tur, men også veldig koselig med den lange trappa som gikk langs fjellet og var en snarvei for at arbeiderne skulle slippe å gå rundt om Eidsbakken. (Deler av trappa står der den dag i dag).
Foto: Thorkil foto.
Min tante og onkel Karla og Anton Ringsrød bodde i annen etasje i kontorbygningen i Eidet, og min onkel satt en tid i den lille røde hytta og fordelte tømmeret i rennene.
Da andre verdenskrig brøt ut, var jeg 12 1/2 år gammel, og i den første tiden i april 1940 bodde vi hos onkel i Eidet. Der bodde det også en familie fra Sarpsborg, som hadde kommet gående langs veien for de var redde for å være i byen. Selv om det var trangt var hjertelaget stort i den tiden. Det bodde også noen familier fra Greåker i hyttene i Eidet. De syntes det var tryggere der enn hjemme på Greåker. Blant dem var det ei jente på min alder som jeg var mye sammen med.
En dag skulle vi gå til Ringsrød for å hente poteter, På tilbaketuren bar vi ei stor veske med poteter mellom oss. Da kom det en kjørende, som ropte til oss: ”Spring i skauen jenter, for nå kommer tyskerne”. Vi sprang så potetene hoppet ut av veska!
Da bestefar kom en tur ned til oss på kvelden, kunne han følge sporene våre, der potetene lå strødd!!
Jeg var også til stede da det ble lagt gulv inne i tømmertunnelen i tilfelle evakuering dit. Det ble heldigvis ikke aktuelt å benytte det ”tilfluktsrommet”.