Juleskikkene har endret seg i de siste 110 år. Tradisjonen blir borte etter hvert som nye generasjoner vokser frem. Nå for tiden tar folk det som regel mere lett-vint, men så må man tenke på at nå lever man bedre og har julekost hele året. Det var ikke slik i eldre tid, da var julen en høytidlig begivenhet som man så frem til, og som man måtte forberede lang tid i forveien.
Annie Trommelberg, Hobøl – Fortellingen er første gang publisert i Wiwar nr. 2 1992.
Publisert i TuneRuner 63, høsten 2011
For det første var alt ting mer tungvint. Man hadde ikke de samme hjelpemidlene som man har i dag, kanskje ikke elektrisk lys eller strøm, og alt måtte gjøres hjemme. Det var ikke å fly på butikken og kjøpe allting ferdig. Det skulle spinnes, veves og siden strikkes og syes nye klesplagg til huset folk. Var det en mor med mange barn, ble det en strevsom tid utover høsten, for skikken var at alle, store og små, skulle ha minst et nytt plagg til jul. Som husmor hadde hun mange andre ting hun skulle gjøre om dagen, så natten måtte tas til hjelp. Og det var vel den gang som nå, julen satte liksom et punktum for alt som skulle gjøres det året.
Julerengjøring
Det var en regel før i tiden, at til jul skulle det gjøres ordentlig husvask overalt, både tak og vegger og alt bohave. Alt som hang på veggene, tinnfat, kobber og messing måtte pusses skinnende blankt. Det skulle brygges øl og slaktes på voksende måne. Det måtte ikke slaktes på minkende måne, for ifølge overtroen minket kjøttet under kokingen og slapp ikke beina hvor mye det enn ble kokt.
Og man hadde en fast kone til å bake lefse, flatbrød og grisla brød når det nærmet seg jul.
Julekvelden
Selve julekvelden var ekstra travel, da sto man opp i otta. Gårdsgutten måtte hogge juleved. Hvis det var en husmann på gården, måtte han komme og være med og hogge juleveden tidlig i otta julekvelden. I julen skulle det ikke hogges eller bæres ved, og store og små måtte være med og bære inn. Husbonden selv satte sin ære i at veden ble stablet pent opp, så den kunne vare jule- og nyttårs-helgen, ”Juleroa” kaltes den roa mellom peisen og veggen.
Kvinnene sprang i fjøset julekveldsotta for å melke og stelle dyra. Det var en travel morgen, og mye måtte gjøres den dagen skulle en følge skikken som var pålagt en julekvelden. Tre slags brød skulle bakes på formiddagen, rugbrød. hvetebrød og fem ”godtebrød” med rosiner, og de måtte være runde og pent formet. De skulle ligge på julebordet. Satt opp i en pyramide som pynt hele julen.
Nyttårsaften skulle en ta det øverste og grave det ned i kornbingen til våren kom. Sittende på plogstyret skulle kjørekaren ete litt av godtebrødet, og resten skulle han gi til hestene. Det skulle gi styrke og kraft i våronna. (Skikk fra Spydeberg).
Det var viktig at det var flust med mat i huset til jul. Dersom en møtte nyåret med tomme fat, spådde det sult og uår i kommende år.
Mølje
Til dugurds juleaften var det mølje. Det var flatbrød bløtt opp i suppekraft og med ribbefett over, krydret med salt og pepper. Alle husets folk skulle vær tilstede, både husmannen og de som hadde hjulpet til i årets løp. Alle skålte i akevitt og ønsket god jul til hverandre. Skikken var at husmannen fikk sitt årsoppgjør etterpå, og med litt julegodt kunne han gå hjem til sine og feire jul.
Til middagen juleaften var det som regel fersk suppe med kjøtt og poteter i. Nå for tiden sløyfes dette mål. Til ettermiddagskaffen skulle man smake på alle sju saga av kakene, og man gjorde seg ferdig med de siste forberedelsene før høytiden. Juletreet skulle pyntes, ikke så mye glitter brukte man dengang, men mer hjemmelagde ting, som pappengler og papirdukker.
Alle skulle bade og pynte seg før julefreden kunne senke seg, og kirkeklokkene ringte julen inn.
Julekveldsmaten
I Østfold brukte man som regel risengrynsgrøt til forrett, så var det ribbe, pølser og medisterkaker med surkål med øl og dram til. Hjemmestøpte lys i en syvarmet stake, og det skulle helst være syv slags ved som knitret i ovnen.
Bordet var gjerne dekket med hjemmelaget linduk, og det fineste man hadde av servise. Det var en gang en skikk at man skulle forsyne seg så mye på sin tallerken så man ikke orket å spise opp alt, for de døde kom og skulle ha mat den natt. Ølglassene skulle stå igjen halvtomme, og man skulle forlate bordet slik det stod uten å rydde eller vaske opp.
Det var ingen pakker under treet, men alle hadde fått et nytt klesplagg. Skikken med julegaver kom senere. Alle var trette etter en lang dag, men før de la seg måtte de ned i fjøs og stall og ønske dyra god jul. Og de fikk en godbit hver med de ord .” Et vel og drikk vel for i kveld er det julekveld”.
Og nissen fikk sin velfortjente julegrøt.
Juledagen
Juledags morgen skulle alle til kirken etter gammel skikk Alle skulle ha det kles- plagg på seg som de fikk til jul. etter gudstjenesten stanset folk opp på kirke-bakken og ønsket hverandre god jul. Når de kjørte hjemover, fortalte de hverandre nyheter de hadde hørt, og hvem de var bedt i juleselskap til.
Første juledag skulle alle holde seg i ro hjemme, og ingen måtte forstyrre julefreden. Da hvilte man ut. Julefeiringen kunne først begynne annendag jul, og man besøkte hverandre og smakte på hverandres julemat og kaker. Utpå kvelden kom gjerne svartkoppen frem, en blanding av kaffe. sukker og brennevin.
Om stemningen ble litt høy, kunne det gå litt fort hjemover, men det var hest og vogn og ikke bil. Den var ikke oppfunnet enda.
God jul !