I 1981 gav en Sarpsborgdame ut et lite hefte med tittelen "Bestemors minner". Det var Elna Nevjen Walther som i små velskrevne skisser, tillegnet sine barnebarn, fortalte om opplevelser og minner fra barndom og voksen alder. Elna Nevjen Walther som bor i Vollgata 16, har velvillig gitt oss tillatelse til å gjengi et av kapitlene i heftet. Det området som hun beskriver så fint, var nemlig i 1906 en del av Tune.
Min barndoms gate - Vollgaten - er omgitt av historie på alle kanter. I nord St. Mariegt. i vest Borggaten, i syd Borghildsgate og Grimkjells vei, i øst Bispegaten. I nærheten ligger St. Olavs Vold. Minner etter Kong Olav Den Hellige som grunnla byen i 1016. Her bygde han en borg og bodde her. St. Marie gaten var nok en vei som gikk til Mariakirken. Grimkjellsvei og Bispegaten er oppkalt etter Kong Olavs bisp Grimkjell. Borghildsgaten er oppkalt etter Borghild til Stordal, Skjeberg. Hun var mor til Kong Magnus.
Foto eid av Øyvind Bergby
I 1906 kom vi flyttende til Vollgaten. I nedre Vollgaten hadde byggmester Åsmundsengen satt opp syv hus og min far kjøpte et av dem for 3500 kroner. Rett opp for oss på hjørnet lå en liten kolonialbutikk som frk. Syversen drev. Der veide hun opp mel, sukker og gryn på en liten lav vekt som stod og vippet med messinglodd. Var vi så heldige å få et øre, kjøpte vi en sirups-knepp der.
Ved siden av hennes butikk bodde organist Brusevold. Han var organist i Tune kirke i en menneskealder. Vi syntes at han lignet litt på Grieg. Når vi gikk forbi hos Brusevold, så vi at det Iå en stor bunke med noter på bordet, og oppe på notene Iå det et stivet løst skjortebryst.
Det var Brusevold, sammen med Arnt Bergby, som satt musikk til "Det er så fagert i Østfold" - tekst lærer Vassbakke. To av Brusevolds barnebarn er musikere. En er Filharmoniker i Bergen. En annen er utdannet i København og er bosatt der.
Skrå over gaten var fru Thorsens melkebutikk. Hver kveld kl. 18.00 hentet vi melk der. Vi var glade når vi endelig så bonden opp i gaten på melkekjærra. Et stort melkespann ble båret inn, og melken ble helt opp i en melkeså. Med et litermål øste fru Thorsen melken i spannene våre, til urolige unger.
Kilde: Sarpsborg kommunes fotoarkiv
Der bodde forresten min venninne Margit. Hun var den lykkelige eier av en dukkevogn, som det var stor stas å kjøre. Jeg hadde bare en dukkeseng. Så hadde hun piano og kunne spille. Vi sto høytidelig og hørte på når hun spilte "Vuggesang fra Kaukasus". Hos meg hadde vi bare orgel.
På hver side av Vollgaten hvor nå museumsporten ligger, Iå det en gammel stue og en gammel låve. Vi var redde for å gå forbi der når det var blitt mørkt. Den gamle kona som bodde der ble kalt "Sortererska". Hun hadde nok arbeidet ved Borregaard som papirsortererske.
Et stykke innenfor museumsporten bodde "Paven". Hvorfor han hadde fått det navnet vet jeg ikke. I nærheten lå et stort hvitt hus. Mannen der ble kalt "Kjerka". Begge hus ble flyttet.
Den røde stua ble flyttet til "Tibo" i nærheten av fabrikken. Der Iå det to store hus, hvor det bodde ti familier, derav navnet "Tibo", antar jeg. Det andre huset ble flyttet ned i Bispegaten.
På "St. Olavs vold" bodde det mange familier som hadde et rom og kjøkken hver. Det ble fortalt at det alltid hersket fred og ro der. Ved "St. Olavs vold" så en tømmeret komme på luftbane fra Opsund.
Vi var redde for å gå under når vi så tømmeret komme på luftbanen.
Ved "St. Olavs vold" lå et lite rødt hus, hvor Borregaardslegen Bjørnstad hadde sitt kontor. I det lille vinduet oppe på veggen Iå et hodekranie til skrekk og advarsel for oss barn. Hos dr. Bjørnstad trakk jeg min første jeksel. Husker jeg datt på gulvet. Tanna fikk jeg med hjem, og belønningen hjemme var en appelsin, som den gang kostet 4 øre.
Da det ble vår, og det nærmet seg St. Hans, kom en bonde kjørende med en høyvogn full av store bjørkebusker som han solgte. Løvbuskene pyntet vi opp med rundt verandaen, og det duftet herlig av sommer. Vi kunne sitte ute i hagen og høre fosseduren fra Sarpsfossen som gikk stor og mektig under den gamle Sarpebroen. Alt åndet fred, ingen biltrafikk, bare en hest kom kjørende iblant.
Gro spurte meg en gang da hun var liten: "Levde du i gamle dager, bestemor"? Jeg vet det ikke riktig, jeg, men jeg tror det, måtte jeg svare det.
Nå er alle hus i nedre Vollgaten modernisert, men det er allikevel min barndoms gate, som det alltid er godt å komme tilbake til.