Rolvsøysund bru

Da Rolvsøysund bro skulle gjenåpnes som gang-bro, fikk jeg i oppdrag å holde et historisk kåseri under seremonien. Tidsrammen var begrenset til 10 minutter. Interesserte anbefales å gå til de angitte kildene for mer utførlig informasjon
Skrevet av: Birgit Kristine Holmen. Publisert i TuneRuner 58, våren 2009

Innledning

I mars 1931 kjørte min families flyttelass fra Sarpsborg over Rolvsøysund bro. Jeg var vel to år, så broa slo meg med to.

Men – i motsetning til meg – ble broa ufrivillig førtidspensjonert i en alder av 46 år. En ny bro overtok tungtrafikken, mens gamlebroa fristet pensjonstiden som gangbro. Så ble det stopp. Broa ble ansett som kondemnabel.

I vår tid står gjenbruk og seniorsaken sterkt. En del ildsjeler mente at broa fortsatt hadde stor bruksverdi, og at den slett ikke var moden for skraphaugen. Derfor står den nå her, gjenskapt i all sin prakt og glans og skal hylles.

Som nesten like gammel som broa har jeg fått i oppdrag å berette litt om dens historie. Men først må jeg fortelle at broa vi står på slett ikke er den eldste.

Den gang som nå var de offentlige bidrag begrensede. Datiden bønder måtte utføre pliktarbeid på veiene, og 21 rolvsøybønder ble pålagt å nedlegge 44 dagsverk på veien fra Greåker til Sannesund.

Arbeidet med Soliveien kom noen år senere. Årsaken var at strekningen var interessant som trasé for Smaalensbanen som var under forberedelse. Tillatelse til bygging ble gitt med det forbehold at veien eventuelt måtte vike for en fremtidig jernbanelinje.

Langs de store veiene ligger i dag veikroer som tilbyr bensin, mat og overnatting. På hestekjøretøyenes tid var det behov for bytte og hvile av hest, mat og overnatting. Sjette oktober 1870 vedtok herredsstyret at det skulle opparbeides skysstasjon på gården Rekustad mellom på Rolvsøy. I 1874 var det enighet om at det var tilstrekkelig med fire faste hester og to reservehester. Skysstasjonen fikk kort levetid. Da jernbanen kom i 1879, minsket hestetrafikken. Da mine morforeldre kom som svenske ”fremmedarbeidere” til Rekustad i 1892, fikk de husrom i den nedlagte skysstasjonen. Min mor Dagmar ble født der i 1899.

Broas betydning og funksjon

Broa fra 1869 var et viktig punkt på den omlagte kongeveien, eller datidens E-6.
Men den var minst like viktig for lokalbefolkningen. I siste halvdel av 1800-tallet startet en gjennomgripende endring av næringsliv og bosetting i nedre Glomma-regionen. Industrialiseringen var i sterk vekst, og befolkningsøkningen var betydelig. Behovet for bedre kommunikasjoner var påtrengende.

Den første broa var bygget for hestetrafikk. Den hadde en bredde på 4,4 meter og var av tre. I 1916 ble den under protester åpnet for biltrafikk. Etter hvert økte tungtrafikken, og det ble nødvendig med restriksjoner. Begrensningene gjaldt også de gamle veiene. I 1919 var fartsgrensen 22 km i timen. I 1920 fikk Juel Johansen kjøre bussen fram til broa. Der måtte passasjerene ut for å gå over i en annen buss på greåkersiden. Slitasjen ble etter hvert påtagelig, og behovet for en tidstilpasset bro var åpenbart.

Den andre broa 1926

I 1926 kunne bro nummer to over Rolvsøysund tas i bruk. Den var seks meter bred og hadde fortau på begge sider av kjørebanen. Nå fikk bussen endelig kjøre over til Greåker.

Broas betydning ble tydeliggjort i aprildagene 1940 da de tyske invasjonsstyrkene rykket frem gjennom Rolvsøy. Broa var barrikadert, og under krigsårene ble den bevoktet av tyske soldater. Den var stengt for alminnelig ferdsel om nettene, og skiftarbeidere ved AS Greaker Cellulosefabrik måtte vise passerseddel fra politiet.

Trafikken og belastningen var stadig økende, og allerede på 1960-tallet var veiingeniørene alvorlig bekymret for broas tilstand. Det skulle ta tid før den fikk avløsning av en ny, tredje Rolvsøysund bro. Det skjedde i 1972.

Som nevnt innledningsvis tjente ”gamlebroa” som gangbro frem til den ble stengt i 2004 da den ble ansett som farlig. I desember 2008 er den heldigvis reparert og igjen klar for fotgjengere.

Betydning for lokalsamfunnet

Broforbindelsen var en stor lettelse for samarbeidet for folk på begge sider av Sundet. Greåker ble rolvsøyfolkets nærmeste ”by”. Der fantes alle slags servicetilbud som bank og meieri, lege og tannlege, frisør og skredder, samt butikker innen utallige tenkelige faggrupper. Ikke få rolvsøyfolk tjente til sitt daglige brød i virksomheter på Greåker.

Ikke minst spilte foreninger og fornøyelsestilbud en viktig rolle for kommunikasjon på tvers av broa. Det første bedehuset på Rolvsøy, ELIM, ble innviet i 1899 og var et resultat av samarbeid mellom folk fra Opstad, Greåker og Rolvsøy. Rolvsingene var medlemmer i Nedre Tune Ungdomsforening fra 1895 og bidro aktivt til at Fredheim kunne innvies i år 1900. De første rolvsøyspeiderne var med på Greåker, og en rekke smågutter fant veien til guttemusikken på Greåker. Tunekorpset stilte opp 17. mai og gikk først i toget fra Rekustad skole til kirken. Eksemplene på sosiale aktiviteter og samarbeid kunne beskrives i det uendelige. Men veien gikk helst fra Rolvsøy til Tune. Et viktig unntak er kirken. Etter 1908 ble Rolvsøy kirke den nærmeste kirke for mange greåkerfolk. At de måtte betale dobbelt avgift for graving på kirkegården, avholdt dem ikke fra å søke siste hvilested på Rolvsøy.

Personlige kontakter

For ungdommen ble broa en spennende møteplass. Romantikken blomstret. Ikke få ”blandingsekteskap” er inngått i årenes løp.

Et blikk tilbake i tiden forteller at broa kunne være en farlig grenseovergang. Greåkerguttene vernet om sine jenter og lå i beredskap når utenbygds gutter rykket frem. Det samme skjedde forresten ved Evje og Rå der guttene ”lurte” ved nattetider. De voktet sitt revir. Riktig ille gikk det for unge Karl (f. 1885) fra Evje. En natt da han var på vei hjem (fra Opstad) var det en gjeng som ville ta ham, det var på Greåker, de ville ikke ha noen fremmedkarer på sitt område. Karl var alene, så han trakk kniv, og noen ble knivstukket, og Karl ble tatt og dømt, ni måneder på Botsen i Oslo. Wahl (f. 1886) fra Valle måtte passere to broer på vei til forloveden på Hafslundsøy. Han måtte være forberedt på å betale ”løsepenger”. Brennevin var en populær betaling. Begge ble gift med sine tunejenter.

Dagens bro er nok ganske fredelig og innbyr til fraternisering og fredelig samarbeid i fremtiden. Oppmøtet til dagens seremoni lover godt. Vi ønsker den og omegnen en god framtid.

Kilder:Litteratur
Eliassen, Sven G. 1994: Rolvsøy 1500 – 1995.
Lie, Ragnar 2004: Bruene over Rolvsøysund. Statens Vegvesen.

Andre kilder:
Kristensen, Kjell: Skriftlig beretning til B.K. Holmen 1996.