I 1933 var det ikke husets maskinelle utrustning som gledet den hjemmeværende husmoren mest, og hjelpemidlene innskrenket seg ofte til en bryggepanne, to avskjæringer (delt eiketønn) og et vaskebrett dersom en var så heldig å ha et kjellerrom med gulvsluk til disposisjon. Klæstørk etter vasken foregikk på stramme snorer på gårdsplassen.
Skrevet av Arne Bjørnland. Publisert i TuneRuner 20, april 1990.
For en husmor på Hafslundsøy kunne vaskedagen sommertid ha en annen variant. Under stabilt sommervær avtalte gjerne to husmødre å dra til bukta med storvasken neste dag.
Den tolvårige eldstegutten ble ved åttetiden sendt etter trillebåra og parkerte denne ved kjellernedgangen. Fra vaskerommet bar han opp en sinkdunk (grønnsåpebeholder fra kjøpmannen).
Dunken ble fylt med småtøy mens to av ungene gikk i vedskjulet for å samle opp tørre trefliser og et fange småved. Dette ble stablet rundt sinkdunken og holdt på plass med skittentøy, gulvtepper og vaskepulver. Mamma kom med en storu kurv der to melkeflasker, flere smørbrødpakker, hvitt handkle, bestikk og annet stakk opp.
Så bar det i vei. Mamma og fem unger. Eldstegutten kjørte trillebåra og de minste danset rundt med latter og skrik. Fra nabohuset kom et annet vaskelag ut på veien, og det ble et lite nappetak mellom de to guttene om hvem som kjørte fortest. Men snart ble de slitne og tempoet sank. Like før skolen tok de av fra veien og inn på et mindre tråkk. Ved det innerste huset kom elva til syne og ungeflokken raste nedover de bratte gressbakkene. Her nede var det en liten bukt, gresskledd og med nakne svaberg ut mot vannet. En liten trebrygge vitnet om mannfolkdugnad. Ovenfor på fjellet var det bygget et ildsted av natursten.
Området ligger vakkert til i elvekanten. Grønn løvskog skjermer for bebyggelse og østavind. Her inne flyter Glomma bred og rolig forbi. Flere av ungene er allerede uti og holder kraftig leven seg imellom. De største har tynne badedrakter og bukser. De minste er splitter nakne. Vannet er litt grått, men tilsynelatende fritt for uhumskheter. Det er derfor brukbart, endog som kaffevann.
De to slitne husmødrene ser seg fornøyd omkring. Denne deilige plassen er så uendelig mye bedre enn det rå og trange kjellerrommet, og her er det vann nok. Begge to og deres ni unger trives godt sammen, og den slitsomme storvasken er blitt til en fin sommerutflukt og sosialt samvær.
De blir enige om å koke klær annenhver gang og hjelper hverandre med å fylle sinkdunken. De to store guttene binder opp tørkesnorene i en liten tregruppe. Alle vet sin jobb og det hele fungerer utmerket. En av de minste hyler opp og kommer løpende opp til mamma. Han har slått kneet og skrubbsåret blør. En strime tøy blir revet opp, for her må det bandasje til. Kan hende den vil henge på en halv time. da vil blodet være størknet og skorpen vil falle av om to-tre dager.
Foto Sigrid Berger.
Avskjæringen er plassert nede ved vannkanten og den er lett å fylle med vann slik at tøyet kan bli skyllet to ganger. På kanten blir vrimaskinen skrudd fast. Den er hånddrevet og ikke så helt lett å dra - alt ettersom mamma drar presskruene til. Det pressede tøyet blir stablet opp og ungene bærer det opp til tørkeplassen. Etter at første vending er hengt opp sirlig og sortert, er det spisepause mens nabofruen koker sin første dunk opp.
Spisepausen er dagens høydepunkt for alle. Det vanker ofte litt ekstra godt pålegg på brødskivene - Prim f.eks. istedet for sukker, og en sjelden gang kunne mamma trekke frem et par flasker brus til deling på fem. Selv syntes hun at kaffe fra en hankeløs kopp og samtalen med nabofruen akkurat da var den høyeste form for velvære. Livet var deilig!
Arbeidet gikk sin vante gang, men det var slitsomt: og et par ganger ble det avtalt "kaffepause". Den svarte kaffekjelen ble fylt med elvevann fra det ytterste svaberget, og et par skjeer nymalt kaffe var de enkle forberedelsene. Rart dette: med en kopp nykokt kaffe hver seg steg både humor og glede!
Ved tretiden ble ungene formanet å kle seg, rydde stranden og hjelpe til med hjemturen. Alle skulle være hjemme så tidlig at middagsmaten kunne stå ferdig når pappa kom sliten hjem fra den lange arbeidsdagen på Borregaard.
Forberedelsene gikk litt tregere enn idag morges og trillebårene ble styggelig tunge for de to tolvåringene. De måtte binde dobbelt klæssnor foran og hjelpe hverandre oppover de bratte gressbakkene.
Alle var slitne etter den høye aktiviteten i det fine været, men allerede nå ble neste vaskedag ved elva planlagt. Snart ble det høst og utrygt vær. Da ble vaskekjelleren med rådump og tung vannbæring fra brønnen alternativet, det ble både Iettere og triveligere nede ved elvekanten.
Vi hører ofte om "de harde 30 åra", og uttrykket er dekkende. Mest var det negativt. Arbeidsgiverne krevde nedsatt timelønn under forhandlingene. Del ble smalhans for de mange store familiene. Men kravene var små, og den smule underholdning man hadde behov for, den måtte man lage selv.