Denne framstilling er bygget på artikkelen om Alfheim og som tidligere riksantikvar dr. Asgaut Steinnes skrev i NORSK HISTORISK TIDSSKRIFT i 1950. I slutten av sin artikkel om Alfheim påpeker han at vi i Tune har 3 gårder på rekke og rad som i gammel tid hette Alfheirnr, Yvin og Valaskjalf.
Skrevet av Knut Fjellberg. Publisert i TuneRuner 42, våren 2001.
I den eldre Edda finner vi diktet Grimnismål. Diktet er tenkt framsagt av Odin som under en vandring her på jorda kaller seg Grimnir. I diktet blir det fortalt om 3 gudeboliger som i gammelnorsk tekst hette Ydalir, Alfheimr og Valaskjalf. Ydalir betyr barlinddalene.
Vers 5 og 6 lyder i ordrett oversettelse slik:
Ydalar heiter/garden der Ull/salar har reist for seg./
Alvheim Frøy/ i årolds dagar/av tivar fekk i tannfe./
Gard er den tredje/der gudar blide/salar tekte med sylv./
Valaskjalf heiter/heim som seg bygde/ås i årolds dagar./
I diktet finner vi som en ser en nøyaktig parallell til de tre gårdene som ligger på rekke og rad i Tunebygda. Samsvaret mellom navna er påfallende, ·
Steinnes tar for seg navna Ydalir og Yvin som har lik forstaving. Steinnes sier at det er lett å forstå at Ydalirnavnet er omgjort fra Yvin om dette er det opprinnelige navnet. Han mener at dikteren har gjort Yvin til Ydalir fordi Yvin ikke var poetisk nok og passet dårlig på en gudeheim. Tanken på dalen mellom Alfheimar og Yvin kan også ha spilt inn. Dessuten hevder Steinnes at det er vanskelig å tenke seg at en gård som ble oppkalt etter gudeheimen Ydalir, ville fått navnet Yvin. Det er lite trolig at et «vin» navn som Yvin kan være yngre enn Grimnismål.
På samme måte kan vi også sammenlikne navna Alfheimar med Alfheimr. Forstavelsen er den samme i begge navna. Steinnes mener at ordet utvilsomt betyr alveheimen. At den ene formen er en flertallsform og den andre er en entallsform, tillegger han ikke særlig betydning.
Når det gjelder navnet Valaskjalf, refererer Steinnes til hva de svenske forskere Laffler og Bjørkman har skrevet om stedsnavn som ender på «skialf’. Bjørkman legger fram nye og grunnleggende synsmåter når det gjelder betydningen Grimnismål – alle versene i Grimnismål
av ordet «skialf». Han sammenlikner ordet med det
angelsaksiske «scielf» som betyr høyde, tind, tam, og
finner at de har en tilsvarende betydning både i svenske og engelske stedsnavn. Om endelsen i ordet Valaskjaif sier han at ordet «mycket väl kan betyda en høg sal, hall eller borg, kanskje en borg belägen på en höjd».
Dette passer godt på Valaskjalf i Tune. Gården ligger på en høyde på raet med fritt og vidt utsyn. Det er ikke vanskelig å tenke seg at kongene i Alfheimr har hatt «salar» som de har reist til bruk for et eller annet særskilt formål.
Kilde: www.heimskringla.no
På bakgrunn av dette hevder Steinnes at når likheten mellom de tre navna på gårdene og navna på de tre gudeheimene er så stor, er det gudeheimene som er oppkalt etter gårdene og ikke omvendt.
På samme måte som navna på de tre gårdene har satt spor etter seg i Grimnismål, kan en også finne andre særtrekk i landskapet som gjør det samme. Steinnes nevner i den forbindelse Torsbekken. Den går nå i rør, men dalsøkket er tydelig markert. Torsbekken er nevnt som grense mot Sarpsborg alt i 1550- åra. Navnet er meget gammelt. Navnet Tor er nevnt to ganger i Grimnismål.
Ivers 4 heter det:
«Land er hellagt/som liggja eg ser/
æser og alvar nær,/men i Trudheim/
ska! Tor vera/alt til gudar øydest./»
I vers 29 heter det:
«Kormt og Ormt/og Kjerlaugar to/
dei skal Tor vassa/ kvar ein dag/
Nå å døma han fer/ ved asken Yggdrasil./»
I vers 27 forekommer en rekke elvenavn som trolig er oppdiktet, men i linje 8 heter det: «DEI RENN OM GUDERIKET». Skalden har tenkt seg guderiket som ei øy mellom strømmer av rennende vann.
Når vi så ser dette bildet nettopp i Grimnismål hvor Ydalir, Alfheimr og Valaskjalf nevnes, ser vi hvor overbevisende godt det passer på Tunebygda. Hele Tunebygda er egentlig ei øy som er omgitt av Glomma med sideelver og vann.
Steinnes hevder at vi tydelig kan skimte drag fra hovedbygda Tune bak diktersynene i Grimnismål. I skildringen av gudeverdenen går skalden ut fra et landskap han kjenner. Vi kan tenke oss at de som hørte diktet første gang, har kjent igjen landskapet. Men det er nok ikke bare fordi dikteren ville gjøre gudeverdenen mer levende at han fremstilte bilde av et virkelig landskap. Vi kan vel også gå ut fra at de som hørte diktet har opplevd det som en bekreftelse av det de hadde hørt før:
Grimnismål sier at Frøy bodde i Alfheimr. Av det kan vi dra den slutning at Alvheimkongene i likhet med Ynglingekongene i Vestfold har regnet sin egen ætt fra Frøy. Grimnismål nvner foruten Frøy også gudene Tor, Ull og Odin. Disse fire gudene har vært hovedgudene i det riket som Alvheimkongene rådde over.
Steinnes reiser spørsmålet: Har Grimnisskalden på en eller annen måte vært knyttet til Alfheirnr? Det er ingen urimelig tanke at Alvheimkongene hadde skalder hos seg. Om en av skaldene har diktet Grimnismål, kan det da tenkes at andre eddadikt har blitt til på samme sted?
Om vi trekker runeinnskriften på Tunesteinen inn i denne sammenheng, kunne vi da kanskje våge den påstand at det også i bygda vår har vært et litterært sentrum?