Himmelsteinen

”VIL DU SE HIMMELSTEINEN KONTAKT IVAR THORBJØRNSEN”

Kjenner du ”Himmelsteinen”? Det var det heller ikke mange som gjorde før lærer Leif Egerdal fortalte om den i det andre nummeret av TuneRuner i desember 1980. Når vi innledningsvis forteller at det dreier seg om den store steinen med et solur på toppen som ligger i skråningen inntil det nyeste bygget til det som het Tune rådhus før kommunesammenslåingen i 1992.
Skrevet av Leif Egerdal. Publisert i TuneRuner, desember 1980.

Vi lar Leif Egerdal fortelle:
Det var høsten 1979 jeg første gang hørte om ”Himmelsteinen”. Det var Isak Johnsen som brukte ordet da han i et engasjert innlegg på møtet i historielaget skildret noen av de historiske minner som Tune er så rik på.

”Himmelsteinen”, sa han ”har nå fått en sentral plass ved Tune rådhus etter at den gjennom tusener av år har ligget på Hannestadfjellet.”

Himmelsteinen

Det er sikkert mange som har lagt merke til den vakre steinen på plenen like sør for midtbygningen. Steinen er lett å få øye på, fordi den er markert med et solur på toppen.

På vegne av ”TuneRuner” fikk jeg en avtale med ordføreren for å be ham fortelle ”Himmelsteinens” historie. Dette merkelige geologiske konglomerat hører nemlig til en del av Ivar Thorbjørnsens barndomsminner.

”Det er ganske riktig”, sier Ivar Thorbjørnsen. ”Himmelsteinen” har sin historie, og den var med på å skape undring og naturstemning i min barndoms verden. Steinen var som en magnet, den hadde en viss tiltrekningskraft – ikke minst på oss barn.

Fra mine tidligste gutteår kan jeg huske at eldre mennesker gav uttrykk for at steinen kunne være kommet fra ”himmelen”, det vil si at den var en meteor som hadde sust gjennom atmosfæren og tilfeldigvis lagt seg til rette på Hannestadfjellet. I alle fall kunne alle – både unge og eldre – se at denne steinen var et fremmedlegeme som ikke på noen måte passet inn i det geologiske landskap den var plassert i.

Noen kunne kanskje få en tanke om at den var kommet med drivisen fra et fjernere himmelstrøk.
Andre kunne i sin geologiske visdom hevde at den var skapt i en jettegryte, sveiset sammen av ulike bergarter i naturens eget verksted.

I alle fall – gjennom generasjoner har både barn og voksne undret seg over dette naturfenomenet.”

PENGER Å TJENE

Ordføreren husker at det i hans guttedager kom folk langveis fra for å studere steinen der den lå på Simen Kristiansens eiendom.

En gang kom et ektepar fra Fredrikstad og bad om å bli loset opp til ”Himmelsteinen”, og Ivar Thorbjørnsen påtok seg det ærefulle verv å være veiviser. Han fikk en hel krone for jobben. ”Jeg har sjelden følt meg så rik i hele mitt liv”, sier han, og derfor spekulerte han lenge på å sette opp en plakat ved stien som førte opp til ”Himmelsteinen”:
”VIL DU SE HIMMELSTEINEN – KONTAKT IVAR THORBJØRNSEN”, skulle det stå på plakaten, men ideen ble aldri realisert, forteller han.

EN KJERNE AV GULL

Det var mange andre pengelense karer som drømte om å bli rik på ”Himmelsteinen”. Sagnet kunne nemlig fortelle at den hadde en kjerne av gull. Men sagnet sa også at det ikke ville nytte å sprenge den sund med dynamitt. Da ville den med eller uten kjerne bli til støv.

Men det var andre måter å nå inn til kjernen på, tenkte noen, og prøvde å slå inn jernkiler for å sprenge steinen i mindre deler. Det var imidlertid lettere tenkt enn gjort. Alle forsøk var nemlig forgjeves, – heldigvis, må vi legge til! Men fortsatt kan vi se rester av avbrukne jernboldet i den eggformede steinen ved Tune rådhus.

DET VAR IKKE TILFELDIG

at steinen kort tid etter at det nye rådhuset sto ferdig ble plassert på plenen utenfor. Himmelsteinen
For det første gav byggherren et solur i gave til det nye rådhuset, og soluret krevde en sokkel.
For det andre bar ordføreren med seg et så sterkt barndomsbilde av denne merkelige steinen på Hannestadfjellet at han bestemte seg for å få den ut av glemselen.

Grunneieren, Jan Magnussøn, så på tiltaket med stor velvilje. Rett nok var terrenget der steinen lå, i løpet av de siste femti år, så tilgrodd av busker og kratt at den var vanskelig å finne igjen. Det var en stolt ordfører som endelig fant ”Himmelsteinen” igjen, og fikk den fram i lyset, ”men jeg ble noe skuffet med det samme,” sier han, ”for den var blitt nokså mosegrodd. I min barndom var steinen så blank og skinnende at den bare av den grunn hadde noe av eventyret over seg”, sier han.

Og slik er det vel ofte med barndomsminner flest.

GEOLOGEN HAR ORDET

”Himmelsteinen” har kan hende aldri vært analysert geologisk sett. Derfor kontaktet vi lektor Erling Larsen som underviser i geologi ved Kalnes Jordbrukssole. Han kom ens ærende til Tune rådhus for å vurdere naturfenomenet.

”Denne steinen er kanskje 350 millioner år, i hvert fall er den ikke yngre enn 250 millioner år”, sier Erling Larsen uten å blunke.
”Den har sannsynligvis vært en grov grusmasse ved utløpet av ei elv. Legg merke til hvordan de enkelte småsteinene er slipt og avrundet. Denne grusmassen er så ved jordskorpeforandringer presset og kittet sammen til det vi kaller konglomerat. Dette ”presset” har gått for seg en gang i tidenes morgen den gang jordskorpen var i bevegelse og landet vårt så å si ble foldet og skjøvet opp av Nordsjøen og Norskehavet.

Fjellmassiver, blokker og steiner dannet på denne måten, finner vi mange av i Hedmark, øst for Storsjøen og bl.a. i Trysil”, forteller Erling Larsen og slår fast at ”Himmelsteinen” må være kommet med drivisen fra disse traktene.

I alle fall er lektor Erling Larsen enig med oss i at steinen er et fremmedlegeme som ikke har noe med grunnfjellet i Østfold å gjøre.

Steinen er for øvrig vurdert til å veie ca. tre tonn.

Vi håper at vi med dette har klart å presentere ”Himmelsteinen” på en slik måte at alle som går forbi, vil føle at den fortjener sin plass ved Tune rådhus.