Vi blar almanakken 60 år tilbake:
Småguttelaget til Greåker I F. skulle spille fotballkamp i Moss – en stor begivenhet for oss på laget. 15 – 20 smågutter på en lastebil med 25 cm. høye sidelemmer. En velvillig lastebileier hadde stilt gratis opp, og sørget for at lagtransport og fotballkampen kunne gjennomføres.
Skrevet av Jan Kalnes. Publisert i TuneRuner 53, høsten 2006.
Alle var fornøyde, og ledere og foreldre vinket oss glade av gårde. De som satt på den flate lastelemmen syntes det var moro og spennende, spesielt i de krappe Rådesvingene på den gamle riksvei 1. Vi jublet når sentrifugalkraften førte oss fra den ene til den andre siden av lemmen, nesten som i en karusell.
Fotballkampen gikk sin gang, og hjemturen var ekstra morsom fordi resultatet var bra, og så hadde vi fått brus i pausen! Det var en sjeldenhet. Begeistringen i Rådesvingene var om mulig enda lystigere fordi sjåføren hadde dårlig tid og kjørte ekstra fort, og karusellvirkningen var enda sterkere.
Glade gutter hoppet ned fra lastelemmen på Greåker torg og kunne hjemme fortelle om straffespark, driblinger, skudd og mål i Storbyen Moss, der vi til og med fikk hver vår brus i pausen. Trafikksikkerhet var ikke tema!!
Speidertur
I sommerferien samme år hadde speiderne planlagt sommerleir på Hvaler, nærmere bestemt Skipstadsand på Asmaløy.
Fotball og speiding gikk hånd i hånd, og flere av oss deltok i begge aktiviteter. Transport var alltid et problem, for få familier hadde egne privatbiler, og økonomien var sparsom. En av speiderlederne hadde tilgang til en åpen tresnekke, som ble stilt til rådighet for sommerleierens deltakere. 10 – 15 unge speidergutter gikk om bord fra Greåker båthavn. Telt, soveposer, ryggsekker rmed mat og annet utstyr ble stuet på plass. Noen kunne ikke svømme, men redningsvester var mangelvare og hørte ikke til det prioriterte utstyr.
Snekka var klar til avgang, og så tungt lastet at vi kun hadde en bordgangs klaring over vannflaten. Været var fint, men alle som ferdes på elva vet at møtet med strøm og vind ved Øra alltid gjør farvannet urolig. Foreldre og andre pårørende så oss vel av gårde, trygge på at det var i orden og tilsynelatende uten tanke på farer som kunne oppstå.
Møtet med Øra gikk greit. Bølgeskvulp, sjøsprøyt, og lekkasje ble parert med lensing ved hjelp av øsekar og fiskebollebokser, og ikke minst med nervøs latter og pågangsmot.
Leiren var fantastisk med morgenrevelje, heising og hilsen av det norske flagg i stram giv akt, dagens gode gjerning skulle gjennomføres, bading, fisking, konkurranser og harmløse rakkerstreker. – Det hele ble avsluttet med en vellykket hjemtur.
I ettertankens tid er det en mengde synspunkter og tankekors som dukker opp. Heldigvis har kravet til trafikksikkerhet og ansvar blitt innskjerpet på alle områder både på sjø og land.
Hvorom allting er så har det gamle ordtaket: ”Det vil helst gå godt”, hjulpet oss til å få noen verdifulle og uforglemmelige minner fra vårt barndoms foreningsliv.
Tanken går til de flotte, og etter sin tids ansvarsbevisste foreningsledere av alle slag som gjorde det mulig med små midler, stor oppfinnsomhet og uegennyttig innsats å gi generasjoner av unge gutter og jenter verdifull læring, erfaring og samfunnsnyttig rettledning.
Verre er det å tenke seg at mange av våre ledere ville blitt arrestert og innesperret og fått klekkelige bøter etter dagens lovgivning, som for eksempel gir bot på kr. 4 000,- dersom du kjører bil med et barn i baksetet der bilbeltet ikke er festet.