Tune kommunestyre, herredstyret som det het før i tiden, har debattert så mangt, også spørsmål om kinodrift, kommunal kinodrift.
Publisert i TuneRuner 16, mai, 1988.
I 1920 ble det besluttet å bygge kino på Greåker. I 1923 ble den åpnet. Nå hadde det jo vært kino på Greåker før, i Folkers Hus. Og under en av debattene ble det sagt endel også om filmene som ble vist, kvaliteten av dem. Østfold, eller Smaalenene om man vil, hadde minst en vittighetsavis på den tiden, «Smaalensgauken». Den trykket en skjemte-vise om kinodebatten. Under årsmøtet i Tune historielag fortalte Einar Bjørnland om debatten og siterte litt fra visa. Han har fatt den av Ole E. Lund som på spørsmål kan opplyse at forfatteren «Sofus» var identisk med Sarpens redaktør på den tiden. Nils E. Funnemark. Han var medarheider i «Smaalensgauken».
Greaaker det skal en kino faa, sa’n
kommunal, det er jo kursen naa, sa’n
Og hr Sven J Dalen
han holdt aapningstalen,
bygde slotter op i lufta blaa, sa’n!
Uten mas, sa’n,
kunde ta’s, sa’n
ind en halv miljon, det var’nte fjas, sa’n
P.A. Næss han dingla ogsaa me’, sa’n
men han trudde ente stort paa det, sa’n
atte den kommune
vi naa har i Tune,
fekk no mjelkeku slik her paa ste’, sa’n
Vi sku før, sa’n
og saa mjelk’en privat arrangør, sa’n
Moeskau, se han var rekti kjæk, sa’n
I hans ungdom var det dans og drekk, sa’n
og han vilde si no ‘n
pene ord om kinon:
Fekk vi den, ble dans og kortspell vekk, sa’n
Moeskau, sa’n var’nte snau, sa’n:
kino’n høina folkekultur’n au, sa’n
Ryen i opposition var sterk, sa’n
Kino det var fandens eget verk, sa’n
man saa telme’ nakne
kvindfolk titt paa lakne·.
Nei, det var no rekti realt hærk, sa’n
Den var fæl, sa’n
skjønt’n aldri hadde vært der sjø’I, sa’n.
Rabakken han hadde vært der hans, sa’n
men han hadde aldri lært no a’n, sa’n –
Om han lært’ elle’s
derom intet meldes –
«uten ansvar», det var hans program, sa’n
Ordet «gal», sa’n
og «skandal», sa’n
rimer ofte på kommunal, sa’n
Men med fjorten i mot åtte ble, sa’n
vi velsigna med det på vårt ste’, sa’n
Gutta ropte hurra
fir av disse tura
ner te Freksta ble vi ofte kje’, sa’n
Vi faar tru, sa’n,
jeg og du sa’n
at’n Næss lell faar e’ mjælkeku, sa’n
Sofus.
