I år (2005) feirer vi jubile for unionsoppløsningen med Sverige. Klok politisk ledelse og diplomatisk kunst på begge sider av grensen har fått æren for den fredlige løsning, men uten væpnet mobilisering og soldater på vakt ved grensen, ville unionen ikke blitt oppløst, dvs. svenskene ville ikke gitt slipp på Norge, som det hadde blitt tildelt ved Kielerfreden i 1814.
Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 50, våren 2005.
De norske soldater som trakk i uniform, og som plantet bajonetter på Krag Jørgensen geværet, fratok de svenske generaler lysten på et angrep mot vest.De norske soldater som sto ved grensen sikret Norges uavhengighet i 1905. Av den grunn fikk disse soldater mye takk og ære i årene etterpå. Med stolthet kunne noen fortelle om dagene på vakt mot svenskene.
Kilde: Østfold fylkes billedarkiv.
En av dem var Nils Fjeldli i Eidet, søndagsskolelærer gjennom 50 år. Han var rekrutt og på nøytralitetsvakt sammen med A. E. Lund, jernvarehandler i Sarpsborg. De ble soldatkamerater for livet – absolutt ærlige og fredsæle. Stridslysten lyste ut av øynene deres når de fortalte om bajonettene som ble slipt før marsjen mot Iddefjorden og Svinesund.
Kraften og krigslysten syntes like sterk som hos Daniel i løvehulen!
Min far sto til konfirmasjonen i 1905, leste i drengestuen på prestegården.
Presten Ole Ulsteen tok hele kullet med ned til veien for at de skulle se de norske soldater som med larmende kavaleri styrte mot grensen. «Fortell det til deres barn», sa han. Det herved være gjort. Det bodde ca. 7 000 mennesker i Tune i 1905. Av disse var ca. 500 født i Sverige og var fremmedarbeidere. Folkeavstemningen fant i Tune sted i det nye kommunelokalet på Grålum.
Den svenske regjering måtte være dårlig informert da den krevde folkeavstemning i spørsmålet om unionsoppløsning. Til deres unnskyldning kan nevnes at tiden manglet både Gallup og massemedia. Ønsket om full selvstendighet for Norge lyste over landet.