Skrevet av Steinar Opstad. Publisert i TuneRuner 66, utgitt sommeren 2013
Som svært mange andre innbyggere i Tune, ville heller ikke min far ha noe med nazi-styret i Tune kommune å gjøre under krigen.
Siden Martin Opstad hadde vært aktiv i enkelte miljøer før krigen, var det kanskje naturlig for den nazi-styrte kommuneledelsen å peke på ham når de skulle ha visse utvalg og komiteer bemannet.
Ville slippe
Min far fikk våren/sommeren 1941 nyss om at han kunne bli oppnevnt som medlem av jordstyret i Tune og med det flere spesialutvalg. Han hadde ikke lyst på en slik posisjon og skrev et følelsesladet brev til ordfører Kullerud den 6. mai 1941 med bønn om å få slippe en eventuell utnevnelse og argumenterte med sin arbeidssituasjon som småbruker. Han hadde ikke råd til å leie folk, skrev han, for å hjelpe seg. Han ba rett og slett om å få slippe.
Men her var ikke råd å slippe unna. Kommuneansatt, tidligere ordfører og senere rådmann Sven J. Dalen, skrev på ordførerens ordre et svar den 6. september samme år der han slår fast at far måtte ta jobben hvis han ble valgt.
På kornet
Og valgt ble han. Men det var kanskje en dumhet for nazistene, for min far ble blant annet sammen med to andre tunesokninger satt til å veie inn kornavlingene hvert år og rapportere. Det sisyfosarbeid han måtte utføre medførte at rapporten om innveid korn ble mindre for hvert år.
Det var også en slags måte å drive motstandsarbeid på; sabotere nazistenes bestemmelser.