«TUNELEIREN»
Visste du at det var tyskerne som i realiteten startet utbyggingen av Tunejordet?
Det startet med 80 mål av kirkens grunn.
Gjengivelse av del av artikkelen «Tuneleiren», publisert i «Sarpsborg som forsvant 7», med tillatelse av forfatteren Harald Hultengren.
Publisert i TuneRuner 67, Julen 2013.
Det fortelles at prost Thoralf Krog på Tune prestegård en av de siste dagene i juni oppdaget at en entreprenør var i gang med byggearbeider på kirkens jorde vest for prestegården. Krog gikk ned til karene som var i sving, og ble fortalt at de holdt på å bygge brakker til tyskerne. Han ba dem fjerne seg. Det gjorde de også, men samme ettermiddag kom den tyske Oberkommandant i Sarpsborg, Hauptmann Theis og byens politimester, Hans Olsen, samt en arkitekt fra byen. De var svært fortørnet på tyskernes vegne over at presten hindret brakkebyggingen. Krogh ble truet med arrestasjon og flytting fra presteboligen, som de hadde planlagt skulle bli offisersmese.
Prosten dro derfor til departementene i Oslo, og kjempet der mot tyskernes plan om å ta 80 mål av prestegårdens beste jord til byggeformål. Men det var forgjeves.
Arbeidet med den ganske omfattende Tuneleiren ble satt i gang i juli 1940, altså mindre enn to måneder etter tyskernes «ankomst». Her ble det ført opp mange mannskapsbrakker, en sykebrakke, en stor kjøkkenbrakke, flere garasjebygninger, smie, verksted og en stor ridehall.
Tune prestegård forble derimot i Krogs varetekt. Og selv om tyskerne holdt til like i nabolaget, ble det utført mer eller mindre organisert illegal virksomhet (motstandsbevegelse) på prestegården. I uthusene var det flere rom med ulike ”leietagere”. Her drev ”Bondelaget” med instruksjon i bruk av våpen, håndgranater, kart, tegninger med mer. Også Ørnepatruljen holdt til her med øvelser og opplæring, blant annet i sanitet.
Kavaleri
Tuneleiren ble på folkemunne kalt «Lille Berlin». Den offisielle tyske betegnelsen var Tunelager. Det var en kavalerileir men også med infanterister. Kavaleriinnslaget husker alle som bodde nær leiren i okkupasjonstiden, ganske enkelt fordi de stadig raslet og larmet tanks på steinbroleggingen på Riksvei 1 og også fordi avdelingen hadde hester. Staller hadde tyskerne i Tuneleiren, på Kalnes og øverst i Sindingsvei tvers over for Sagatun kino.
På det meste var det 2 700 tyskere i leiren. Mot slutten av krigen kom også islett av blå uniformer blandt de grønne. Folk fra flyvåpnet som etterhvert fikk en sterkt redusert luftflåte, ble overflødige og overført til infanteriet, men fortsatt i sine opprinnelige uniformer.
De mange tyske soldatene som dels også ble innkvartert privat i området, satte selvsagt sitt preg på Lande. Det gjorde også de mange kontrollene. Muligens ble kontrollpostene, dels opprettet for å øve opp soldatene, men nok også for å holde et øye med den sivile virksomheten rundt Tuneleiren.
Drept
En av beboerne i Vogtsvei ble skutt sent en mørk kveld av en av vaktpostene rundt leiren. Mannen befant seg nær leiren visstnok i et forsøk på å bytte til seg tobakk.
Egil Borg, som førte dagbok under endel av krigsårene, skrev slik i mars 1943:
«Det hendte en sørgelig historie ved de tyske brakker oppe ved Tune Prestegård natt til mandag. Johan Solberg ble skutt av en tysk vaktpost. Han fikk mange skudd i seg. Det går jo så mange rykter om tildragelsen, så det er foreløpig umulig å si noe bestemt.»
Tyskerne leverte neste dag den døde mannen, innpakket i en presenning, hjemme hos enken som satt igjen med to små barn.
Kolerakirkegård
Kanskje er det også et tankekors at tyskerne dels bygde sin militærleir på gammel kirkegårdsgrunn. Kolerakirkegården ble anlagt mellom kirken og prestegården under koleraepidemien i 1833-1834. Den var også i bruk senere. Sarpsborg fikk i 1886 tillatelse til å begrave sine døde på Tunes kolerakirkegård. Godtgjørelsen var en spesidaler pr. lik. De som døde av kolera ble begravd dagen etter sin død. Kirkegården ble slettet og pløyd opp i 1905.
Kolerakirkegårdens areal ble erstattet med en utvidelse av kirkegården ved Tune kirke, men det står intet om at de koleradøde ble flyttet til den nye kirkegårdsdelen.