TUNE HISTORIELAG | Slippoperasjoner i Tune under krigen

Vår egen krigshistorie interesserer mer og mer de generasjoner som er kommet til etter de meget lange årene mellom 1940 og 1945. Vårt medlem Roar Andersen har i flere år allerede brukt omtrent alt han har av fritid på å studere hva som skjedde, ikke minst i vår egen kommune når det gjaldt slipp av våpen og ammunisjon fra allierte fly. Etter hva vi har forstått, vil alt stoff Roar Andersen har samlet, med tid og stunder bli en bok. Her gjengir vi en artikkel han har skrevet spesielt for "TuneRuner".

Skrevet av Roar Andersen. Publisert i TuneRuner 18, mai 1989

Sommeren 1940 ble SOE – Special Operations Executive opprettet. Organisasjonens arbeidsoppgave var å bygge opp og forsyne hjemmestyrkene i de okkuperte landene.

Ifølge tilgjengelige opplysninger, ble det satt i gang 1241 slippoperasjoner til Norge og ca. 30 av dem var til Tune kommune. 717 av operasjonene førte til slipp og av dem kom ca. 15 til Tune. Mange av toktene ble avbrutt på grunn av været eller flyene fant ikke slippstedet.

Fra 1942 til 1945 fikk Milorg i Norge ca. 12500 containere og 3000 pakker. Ca. 230 av disse containerne og ca. 25 av pakkene til Tune.

Den første skvadron som ble brukt til slipp var 138-skvadron som holdt til på Tempsford fra høsten 1941. Skvadronen hadde da Whitley bombefly. Denne flytypen var da den eneste som kunne nå Norge og var alene om operasjonene til nov:· 1942. Etterhvert ble så disse flyene erstattet med Handley Page Halifax. Behovet for flere fly økte og 161 skvadron ble opprettet, også med Tempsford som base. Frem til høsten av 1944 var disse to skvadronene alene om slippoperasjonene. Sommeren 1944 ble flere skvadroner overført fra Bomber Command til Transport Command. Skvadronene som ble brukt til Norge tilhørte No 38 Group Transport Command. Skvadronene var stasjonert på forskjellige flyplasser og for dem som hadde operasjoner til Tune kommune kan det settes opp slik:

Alle skvadronene tilhørte RAF unntatt 858 som var amerikansk. På mange av de lengre toktene mellom landet flyene på flyplasser i Nordøst Skottland for å fylle drivstoff. Dette skjedde bare for en av operasjonene til Tune, da et fly fra Tempsford landet på Kinloss før turen fortsatte til Armrosåsen.

Slippoperasjonene hadde sine begrensninger. I sommerhalvåret - mai til september, var det risikabelt, og i vinterhalvåret var man avhengig av månen og klart vær. Det beste tidsrom for slipp var uken før og uken etter fullmåne. Måneskinnet gjorde det lettere å navigere og finne slippstedet.

For å gi beskjed om at det kom slipp til et område, ble særmelding lest opp i BBC kl. 14.45 og 18.30. Melding lest opp til kl. 14.45 betød slipp i perioden og ble den gjentatt kl. 18.30, ville det komme slipp samme natt. En slipp-plass måtte ligge i flat oversiktlig terreng og den måtte kunne oppdages lett fra luften. I 1943 ble slipp-plasser i Våler Svinndal terrenget tatt ut av områdeledelsen og plassene lå slik at de kunne finnes på en linje mellom Gressøya i Vannsjø og punktet hvor Glomma deler seg. Disse stedene skulle være lette å finne for flyverne. I nærheten av slippstedet måtte det være mulig å gjemme lasten.

Lasten ble droppet mot vindretningen og stort sett fra 400 til 800 fots høyde. For å spre slippet minst mulig var det vanlig at flyet gjorde flere inn flyvninger og slapp litt av lasten hver gang. Containerne som ble brukt var ca. 150 cm lange og 47 cm i diameter i den enden som fallskjermen hang og 37 cm i den andre enden. I den enden var det en pute som skulle dempe støtet da containeren traff bakken.

Fallskjermene hadde flere forskjellige farger. Det var ikke alltid at en fallskjerm foldet seg ut og da gikk containeren i stykker da den traff bakken. Innholdet ble spredt over et stort område og det kunne være vanskelig å få samlet det sammen. Containerne inneholdt våpen, ammunisjon, mat og diverse utstyr. Våpnene var innsatt med et spesielt fett for å beskytte mot fuktighet. Fettet var meget vanskelig å få av.

For at flyene skulle finne slippstedene ble de markert med 4 lys, 3 på linje med 100 meters mellomrom og et fjerde 50 ut til siden for å markere vindretningen. Lysene ble av sikkerhensyn først tent etter at motordur var hørt. Ved det fjerde lyset ble kjenningsbokstav morset til flyet når det kom. Etterhvert fikk flyene "Rebecca" mottagere og slippgjengene "Eureka" sendere som fungerte som et slags radiofyr for flyene. Den nærmeste "Eureka" stasjonen som flyene til Tune kunne peile seg inn mot lå på Høgnipen. Stasjonen hadde navnet "Paradis" og særmeldingen til karene som betjente den var "intet er som paradismadrassen".

Men de verdifulle forsyningene som de allierte flyene kom med til Norge kostet. I alt gikk 31 fly tapt og ca. 200 mann omkom. Det sjette flyet hadde oppdrag til Haregjellen da det ble skutt ned av en tysk nattjager over Vestfold natt til 29. desember 1944. Flyet, som var en Short Stirling fra Great Dunmow flyplass styrtet i Sande og hele mannskapet på 7 eller 8 mann omkom. Disse britiske flyverne ligger gravlagt på Sande kirkegård. La oss ikke glemme dem.
I Tune kommune ble det tatt ut 3 slippområder.
Det var Armrosåsen, Harahjellen og Trestikkberget.

Opplysningene om de første slippene som kom er usikre, men det hevdes at det kom to slipp på Breimosan før april 1944. Mest sannsynlig kom de natt til 6. februar. Særmelding for de slippene var "ennå er ikke Tomas Rye død". Hvor mange containere som kom eller hvor de kom fra, kommer ikke fram noe sted, men jeg antar at det kom 34 containere og 6 pakker fra Tempsford. (Vanlig last for et fly var 17 containere og 3 pakker). Hvis de kom fra Tempsford var det fly fra 138 eller 161 skvadron som på den tiden var utstyrt med Halifax fly.

Neste slippnatt var natt til 1. april 1944. Da kom det 3 fly med 3 mann og 24 containere til Breimosan. Mest sannsynlig kom også disse flyene fra Tempsford. Karene som ble slippet i fallskjerm var gruppen VESTIGE XIV for NORIC - kompani Linge. Gruppens leder var løytnant Ruben Larsen og de to andre medlemmene var fenrikene Øystein Hansen og Johan Børge Petersen. Offisielt var de "teologistudenter". Som "teologistudenter" skulle de være instruktører for Milorg og drive skipssabotasje i Fredrikstadområdet. Karene slo seg ned på en hytte som lå på en hylle på nordsiden av myra. Karene kalte seg "Los Gorillas" og hytta, Vasstvedthytta, døpte de til "Gorillaly".

30. april dro karene til Fredrikstad for å ta M/S Ringard. På torvet ble de stoppet av to tyske offiserer og karene måtte skyte seg løs. Begge tyskerne ble drept og en sivil nazist som forsøkte å stoppe Hansen ble skutt av Pettersen, men overlevde.
Karene kom seg tilbake til hytta igjen, men etter en stund måtte de ut av landet. 21. mai kom gruppen til Sverige.

Den tredje slippnatten til Tune var natt til 25. november 1944. Da tok det to Stirling fly fra Rivenhall og to Halifax fly av fra Tarrant Rushton. Et fly fra hver plass skulle til Harahjellen og et til Armrosåsen. Men på grunn av dårlig vær fant ikke flyene fram og de tok med seg lasten i retur.
Natt til 28. november tok 3 fly av fra Ethersfield. Flyene var av typen Short Stirling og den natten fikk Harahjellen to fly som slapp 34 containere og 2 pakker.

Den femte slippnatten til Tune var natt til 24. desember. Da tok 3 fly av fra Tarrant Rushton og et av Halifax flyene hadde Harahjellen som mål mens de to andre skulle til Armrosåsen. Skydekket over slippstedene gjorde det umulig for dropp og flyene dro tilbake til basen med lasten.

Neste slippnatt var natt til 29. desember 1944. Det skulle komme to fly til Armrosåsen og to til Harahjellen. På Armros skulle karene fra Q laget Lund i Unum skogen øst for Vannsjø hjelpe til med å få lasten bort. Det skulle vise seg at de skulle få nok å stri med. Alle fire Short Stirling flyene tok av fra Great Dunmow. De to flyene til Enersmosan fant fram og droppet sin last som planlagt. Det ene flyet til Harahjellen ble skutt ned over Sande i Vestfold, mens det andre flyet som skulle ha droppet på Harahjellen, droppet på Enersmosan i stedet. Som om ikke dette var nok, droppet enda et fly på Enersmosan, slik at i alt droppet 4 fly 74 containere og 9 pakker der. Det siste flyet som droppet, skulle muligens avgitt sin last på en annen plass i distriktet, men det havnet altså i Tune. Lasten som kom til Enersmosan ble gjemt under en skrent ved Armrosåsen og i en stor hule ved Mørkemyr. Flere tonn med utstyr ble lagret i den hulen. 13. og 14. januar 1945 hadde tyskerne en stor razzia i området og de satte inn 2-3000 mann.
Det var kommet nysnø like før tyskere gikk til aksjon sa de fant hverken hulen eller de containerne som var gjemt under skrenten. Men de var bare 20 meter fra huleinngangen. En av containerne hadde gått i stykker slik at ammunisjon lå spredt utover. Tyskerne tråkket i dem uten at det ble oppdaget. Da Milorg karer kom til stedet etterpå, var snøen smeltet i fotsporene etter tyskerne og ammunisjonen kom til syne.

Natt til 16. februar kom det muligens et slipp til Breimosan. Noe mere om dette slippet vet jeg dessverre ikke.
Natt til 21. februar tok 2 fly av fra Shepherds Grove for å droppe ved Trestikkberget. Imidlertid var været dårlig og slippsonen ble ikke identifisert. Short Stirling flyverne avbrøt oppdraget og tok med seg lasten i retur.
Den niende slippnatten til Tune tok 5 fly av for å droppe på Armrosåsen og Trestikkberget. Natten var natt til 23. februar. Det 2 flyene som tok av fra Shepherds Grove, fant ingen mottaker da de kom fram til Trestikkberget, så de tok med seg lasten i retur. For å droppe på Armrosåsen tok to fly av fra Tempsford og et fra Great Dunmow. Det ene flyet fra Tempsford måtte droppe lasten underveis på grunn av angrep av 3 fiendtlige jagerfly og etter angrepet dro flyet tilbake til basen. Det andre flyet fra Tempsford fant droppstedet og slapp 16 containere og 3 pakker.
Flyet fra Great Dunmow kom og slapp 12 containere. Den siste slippnatten hvor det ble brukt fly fra RAF var natt til 27. februar. Dette var også den tiende natten det var slipp til Tune. 3 fly av typen Short Stirling tok av fra Tempsford og et av dem slapp muligens på Breimosan. Noe mer om det slippet vet jeg ikke. De to andre flyen fant fram til Trestikkberget og slapp i alt 32 containere og en pakke.

Den siste slippnatten til Tune var natt til 20. april. Denne natten kom et amerikansk B24 Liberation fly med amerikansk mannskap. Meningen var at slippet skulle ha kommet på Trestikkberget, men i stedet havnet det 12 containerne og de 4 pakkene i Eidet mellom riksveien og Visterflo. Tyskerne fikk tak i det meste av lasten.

Slippstedene i Tune kommune hadde følgende særmeldinger:
Armrosåsen - "Rød tomat er moden".
Harahjellen - "Rognebær henger lavt".
Trestikkberget - "Tann for tunge".

Flytype: Consolidated B25 Liberator, Amerikansk
Maskiner: 4 stk. Pratt & Whitney

Vingespenn: 33.5 meter
Lengde: 20.47 meter
Vekt: 16.783 kg uten last
Maksimumhastighet: 467 km/t

Bevæpning: 100,50 in. Browning maskingeværer
Første flytur: 29. des. 1939. Sluttet å produsere 31. mai 1945.
Tatt ut av tjeneste i 1955-56. Totalt produsert i 19.200 stk.

Liberator flyet ble bygd i større antall enn noen flytype i amerikanernes flyhistorie. Det var også det mest kompliserte og dyreste fly som verden hadde sett fordi det viste mye av hvordan fly ville bli i fremtiden. Mannskap: 12 stk.