Diktet er skrevet av Jan Kalnes. Publisert i TuneRuner 50, våren 2005.
I Tune Historielags navn
nå i maidagene 2005.
ville det for mange vært et savn
om vi ikke markerte freden i 1945.
Den 8. mai – dagen for Hitlers og nazismens fall
Vil alltid forbli et ærerikt tall.
Jeg satt her forleden
Og tenkte på freden.
Det er vel verdt å minnes
av alle nordmenn, hvor hen de måtte finnes,
ikke bare fordi var innsats hadde vært så veldig,
men fordi vi har vært så uendelig heldig
å bo i en fredelig del av verden,
og i 60 år nytt godt av velferden.
Jeg tenkte tilbake på ny og på ny,
og så kom minnene i revy:
Husker du Mussolinis fascisme
og Hitlers nazisme?
De endte med en verdenseksplosjon,
som angikk hver eneste nasjon!
De samme kreftene truer oss nå.
Måtte vi bare å ha vett til å forstå!
Frihet og fred er aldri vunnet for godt.
Måtte dette budskap en gang å bli forstått!
Husker du Øverlands advarsler om ikke å sove
så passivt og sett i vår egen alkove.
Han sa: Forsvar dine barn med knyttede hender,
for hele Europa og verden brenner!
Du må ikke sove, gjentok Øverland.
Hos ham var det ingen tvil.
Allikevel opplevde Norges land
uforberedt, et angrep den 9. april.
Husker du første gangs flydur og skarpe skudd,
da hygge og fred til redsel ble snudd?
Husker du Regjering og Konge på flukt i mot nord?
I Elverum ble det sagt de riktige ord!
Et tydelig nei til det tyske diktat,
så fikk Konge og Regjering det fulle mandat
til å styre Norge fra en annen stat.
I Tromsø lå krysseren Devonshire og ventet,
og Konge og Regjering til England ble hentet.
Husker du krigens innledende faser
da Hitlers krigsmaskin framover raser?
Europa i vest til den Engelske kanal,
Kaukasus i Øst, som skulle bli fatal.
Hellas i sør, og Rommel i Afrika,
Japanernes angrep på Pearl Harbour og Amerika.
Husker du sangene som ble sunget den første tiden?
Jeg har tenkt på det siden.
Aldri kom vel salmer og gledende fedrelandssanger så ofte
fra nordmenn i nisseluer og lusekofte!
Om litt kom humoren inn som det sterke våpen.
For latter og satire til fienden åpen,
Men, en måtte å balansere på den rette side av streken,
ellers kunne det bli en fryktelig slutt på leken!
Husker du Terbovens plakater, skrevet med påholden penn.
De startet som oftest med: Skutt blir den!
Skutt blir den som eier radio, ja, verre enn det var våpen!
Skutt blir den som med hemmelig avis under kåpen!
Skutt blir den som nekter ordre eller hjelper fange!
Forbudte saker var uendelig mange.
Husker du veltrente tyske soldater
med spesial våpen og utstyr på streder og gater,
mot norske loslitte styrker med «kragen» og en boks med kippers,
og gutta på skauen med stengun, armbind og eplenikkers?
Men gutta var kjent i terrenget,
og flyslipp fra England ble fanget i fallskjermhenget.
For kom det en melding, så viste de klassen.
Om natta de var på den avtalte plassen!
Husker du arrestasjoner, hyl og barnegråt?
Grini, Møllergata 19 og Victoria Terrasse gjorde mang en panne våt!
Husker du svartebørshaier og opportunister?
De var verre enn de fleste nazister!
Husker du oppfinnsomhet og jøssingsymboler?
Tøylapper og skjerf som ble selskapskjoler.
Nisselue på hodet og binders på brystet
var protester mot alt det tyske!
Husker du omslaget? Ja, husker du det?
Det begynte i første halvdel av førtitre.
Hitlers første nederlag kom i januar,
da russernes seier i Stalingrad var klar.
Husker du Sverigesuppa?
Daglig servert til den norske skolebarngruppa.
Det smakte og monnet godt med betasuppe og havrevelling.
Den hindret mange barn i å gå ned for telling!
Husker du villagrisen? Ja, den tok prisen!
Det gryntet i kjeller, på loft og i skjul,
for å redde ribba og flesket til Jul.
Husker du freden,
Den inderlige og spontane gleden?
Aldri ble det vel grått så mange liter,
for situasjonen besto av så mange biter.
Alle var lettet, men mange var såre,
Altfor mange hadde sett sin kjære på båre.
Altfor mange fikk varige men,
uten at samfunnet løftet en sten.
Men gleden var ekte og dyp og ny.
Vi følte vi svevde på lykkens sky!
Vi sa med beundring og med rette:
Hvem kan vi takke for dette?
Vi husket heltene Max Manus og «Kjakan»,
Det fantes vel ikke makan!
Jo, det fantes mange slike,
Men husk, vi mennesker er ikke like!
Alle kjente og ukjente som gjorde sin plikt
uten omtale og uten svikt.
For dem ber vi i dag med bøyet nakke
hilse og inderlig takke
for 60 år med fred i Norge.
Men denne fred kan ingen borge.
Apropos 60 år med Norge i fred? Det stemmer slemt!
Har vi allerede Kosovo og Irak glemt?
Det var da åpenbart
at Norge deltok som den angripende part.
Fra sikre posisjoner var vi krigsspesialister,
Som «kirurgisk» bombet og drepte uskyldige sivilister,
Galt eller rett, det var dog sant!
Men kan vi leve med de argumenter vi fant?
Ofrene skrek med skrekkfylte lunger:
Dere taler med minst 2 tunger!
Jeg strever med denne vanskelige tesen:
Mennesket er et ynkelig vesen!
Men på en eller annen merkelig å måte,
og det er for meg den underligste gåte:
Det gode vinner til slutt!
I hvert barn, hver voksen jente og gutt.
En kan bli religiøs av mindre!
Og en tanke kan ingen hindre,
at dette faktum bærer et sannsynlig bud
om at det må finnes en eller annen allmektig Gud.
Så kanskje takken for fred burde formes som en bønn
Om framtidig velferd og fred for vår datter og sønn.