Bataljen på Hattehytta søndag 12. mars 1941
Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 52, våren 2006.
På årsmøtet i Tune Historielag 14. februar 2006 trollbandt Lars Aker forsamlingen med detaljer fra den illegale front under okkupasjonen. Som en av aktorene ved konfrontasjonen på Hattehytta i Fredrikstadrnarka, hadde han mangt å fortelle om hendelsesforløpet:
De eldre i forsamlingen husker godt det oppstyr saken vakte i de dager. Mange frydet seg, og de impliserte på jøssinghold ble heroisk omtalt. Nettopp i de dager var det et særlig spent forhold mellom befolkningen i distriktet og hirden. Like før hadde hirden en stormønstring på over 700 hirdmedlemmer. Deres marsjer i gatene, tyskinspirerte «Heil og Sæl» og arroganse skapte atskillig irritasjon.
Da så tre unge rnodige menn jaget hirden på flukt pa Hattehytta, applauderte folk i hele Glommaregionen. De tre unge menn kom levende fra det. Straffen hadde nok blitt langt hardere senere under okkupasjonen. I mars – 41 hadde ennå ikke krigen med Sovjet begynt. Den ga signal til total konfrontasjon. De unge menn som ble idømt fengselsstraffer på 1/2 til 1 år var Lars Aker, Sven Cold Hansen og Sigurd Hotvedt. I den påfølgende rettssak var flere fra Tune innblandet bade som vitner og i forhøret umiddelbart etter episoden. TR har intervjuet Gerd Fosseng for å avsløre nærmere detaljer om det hele.
| TR: | Hvorfor befant du deg i denne heksegryta? |
| Gerd: | Jeg var jo allerede blitt sammen med Kjell og min søster Maggi var forlovet med Finn Olstad. |
| TR: | Og skitur i marka var vel en befrielse ide |
| Gerd: | Det krydde av turgåere i marka, kanskje over 100 var samlet rundt Hattehytta. To hirdgutter i full uniform med armbind og høye luer dukket opp. |
| TR: | Hirdens ankomst var vel nærmest en provokasjon? |
| Gerd: | De var i alle fall ikke velsett ute i den frie natur. Høye rop: «Leve Kongen» runget på fjellknausen. |
| TR: | Og sa barket de sammen? |
| Gerd: | Ja det ble håndgemeng. Hirden mistet snart lua og kom under i snøføyka. Så flyktet hirdguttene til Iivlig applaus fra de øvrige turgåere. Det hadde blitt bråslutt på søndagsstillheten. |
| TR: | Men hirdjakt kunne vel ikke foregå ustraffet? |
| Gerd: | Nei neste dag troppet lensmannsbetjent Torleif Braadland opp på herreds-kassererkontoret hvor jeg jobbet. Det ble et vanskelig forhør om hvem som hadde vært mest aggressiv, men fordi jeg kjente Sigurd godt så kom vel Aker minst heldig ut i min forklaring. Braadland dro så til Hauge Bruk hvor Kjell arbeidet. Kjell kjente Aker, og han gjorde hva han kunne for å uskyldiggjøre ham. |
| TR: | Hva med Finn Olstad? |
| Gerd: | Finn var den heldigste av oss. Han sa til Braadland at han intet hadde sett, og heller intet hørt! Han drev visstnok med skibindingene sine. I den påfølgende folkedomstol i Oslo måtte vi vitne. Folkedomstolen ble holdt ca. 1 måned etterpå, Kjell og jeg gjorde som gode jøssinger, hva vi kunne for de tiltalte. Vår holdning kom godt frem i store avisoverskrifter de følgende dager i NS avisene. Der ble det forkynt: «Folk i distriktet lider av hukommelsestap». |
| TR: | Dette tapet var vel bare forbigående? |
| Gerd: | Dette intervjuet er jo bevis på det! |