Vi tillater oss å hente flere minner Egil Borgs dagboksnotater ført under krigen 1940-45. Egil Borg hadde en hund som het Roy. I 1944 ble Roy «beslaglagt» av tyskerne. Inne i mellom de daglige beretninger om matmangel, vareknapphet, sykdom, arrestasjoner, deportasjoner og henrettelser, har jeg plukket ut denne historien:
Redigert av Yngvar Brusevold. Publisert i Tuneruner 35, oktober 1997
Tirsdag 28/3-44
Tyskeme i Oslo tar nå hundene der. De skal ha alle dyr av raser som Rotweilere, Dobermann, Boxere og Schäfere. Jeg vet sannelig ikke hva jeg skal gjøre. Roy er jo innregistrert, og straffen for å avlive den er 3 måneders fengsel. -Friheten og beskyttelsen av den private eiendomsrett LENGE LEVE, HIPP, HIPP!
Onsdag 29/3-44
En ulykkelig dag. Forordning i avisen i dag om menstring av hunder på Sarpsborg jembanestasjon klokken 09.00, 1. april. Det nytter nok ikke å tenke på at det er aprilsnarr, det er nemlig tyskerne som skal ha hunden. Akk, ja. Så er vi vel ferdig med Roy, da.
Torsdag 30/3-44
3 dager til Roy skal leveres. Det er håpløst å ta liver av ham, det straffes med 3 års fengsel (ikke 3 mdr som før nevnt).
Lørdag 1/4-44
I dag mistet vi Roy.
Søndag 2/4-44
Det er uhyggelig tomt etter hunden. Det var en mengde opprivende scener da den tyske polypp skulle ha de beste hundene i Sarpsborg, Varteig, Skjeberg og Tune, men de føalte nok også forakten de norske leiesvennene. De tyskerne som var der fulgte jo bare ordre, men (her er 4 navn gjengitt i manus) og særlig NN fra Hafslund, en vemmelig slimpadde, gjorde sitt til at arbeidet for Iikrøverne gikk så noenlunde knirkefritt. -Det var uten unntagelse den tristeste av disse dager i krigsårene, men man må være klar over at enda verre ting står for tur.
Mandag 3/4-44
Rishovd, en mann som er vant til å få sin vilje, ikke minst på grunn av sin innflytelse, ringte meg og sa at de skulle prøve å få ut Roy. Jeg vet såpass at hunden er sendt 6 mil innenfor Oslo. Det er fru Rishovd, som vi en gang fikk, Roy av, som stå bak Rishovds velgjerning. Han skulle gjøre hva han kunne pr korrespondanse, og nyttet ikke det, skulle han selv reise inn i påsken og gjøre hva han kunne. – Ja, nå er det å gå i spenning framover.
Tirsdag 4/4-44
Jeg snakket med fru Rishovd i dag, og hun var helt sikker på at Rishovd skulle klare å få tilbake Roy, så nå er vi helt ovenpå igjen, men det blir en forferdelig skuffelse, om det mot forrnodning skulle mislykkes, – Det er uhyggelig tomt etter hunden.
Tirsdag 11/4-44
Påsken er over. Roy er fremdeles i tyskernes hender, og det ser mørkt ut med muligheten for å fa ham ut igjen. Det er blitt usigelig trist, tomt og stille etter ham, men vi håper jo fremdeles.
Onsdag 12/4-44
Jeg fikk bud om å komme opp til Rishovd i dag. Han hadde et godt håp om å få ut Roy igjen, og jeg fikk inntrykk at han virkelig gjør alt som er mulig, så nå lever vi fortsatt i håpet.
Torsdag 13/4-44
Rishovd har nå fått ordnet med en oberstløytnant her i byen, så nå er vi omtrent sikre på å få Roy igjen, og gleden er stor.
Mandag 17/4-44
Håper vi får høre angående Roy i de nærmeste dagene.
Onsdag 19/4-44
Det er kanskje ikke noe svakhetstegn det at Tyskland idet 5. krigsåret med makt og trussel om tukthus og hån, raner til seg hunder og sykler, etter først i de 4 andre år ha ranet til seg ulltepper, gummistøvler, ryggsekker, telt osv., og det fra et folk hvis venner og beskyttelse de påberoper seg å være. I morgen skal vi ringe Gulbrandsen angående Roy. Vi får antakelig endelig svar på torsdag.
Fredag 21/4-44
De hadde ingen brev fått på Heistadmoen angående Roy, så nå er vi like langt. Jeg for min del har gitt opp alt håp.
Mandag 24/4-44
Det er avgjort at vi ikke får tilbake Roy. Han er blitt sendt til et ukjent sted. Det var en sørgelig historie, og min sympati for Tyskland har ikke blitt sterkere.
Tirsdag 2/5-44
Ennå et håp om å få Roy ut igjen, Rishovd reiser til Oslo torsdag, muligens til Heistadmoen. Nå er det å gå i spenning igjen.
Fredag 6/5-44
Brev fra Rishovd i dag. Han har fått direktøren på Bristol til å ta seg av saken. Hvis ikke det går, skal han få en eller annen innflytelsesrik person på Kongsberg til å hjelpe oss, men jeg har oppriktig talt liten tro på et godt resultat.
Mandag 15/5-44
Snakket med Rishovd i dag. En mann fra Vestfossen skal reise til Heistadmoen og forsøke å få ut Roy, så har vi likevel et svakt håp.
Onsdag 7/6-44
Så kom da Roy tilbake. Det var uhyggelig å se ham. Han er bare en skygge av hva han opprinnelig var. Radmager, uten mat og ødelagte øyne. Men vi håper at når han får roet seg og får ordentlig pleie at han snart roer seg igjen. Vi er spesielt glade og Rishovd dypt takknemlig at det gikk som det gikk. Han «Roy» har mister målet også. Det blir bare hosting når han gjør. Han har selvfølgelig stått og gjødd i dagevis for å komme hjem. Det er djevler og ikke mennesker som har hatt ham.
En føler en inderlig trang til å fortelle at de er skitne svin som kan behandle en hund på den måten.
Invasjonen går sin gang.
Torsdag 8/6-44
Roy retter seg så smått, men er fremdeles motlø.
Fredag 9/6-44
Roy er nesten i sin gamle form allerede, men han bare spiser og sover for det meste.
Mandag 12/6-44
Roy er den gamle igjen og i samme gode humør som før.
Invasjonen går fremdeles i de alliertes favør.