Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 3, mai 1981.
Myndighetene
Også kalt makthaverne – dikterte sine forordninger som ledd i en såkalt nyordning. Etter at de demokratiske partier var oppløst, forsøkte NS med tyskerne i ryggen å gjennomføre sitt nasjonalistiske program. Selv om den ideologi som preget partiet var en døgnflue i vårt politiske klima, har dens utslag betydelig historisk interesse.
Den kommunale forvaltning ble gjennomført etter det såkalte «førerprinsippet». Avisreferater fra den gang forteller hvordan partidiktaturet kom til å virke. Dette styret samt nærvær av opplanta tyske bajonetter hav hverdagen et dystert preg. Å beskrive denne atmosfæren er i seg selv en oppgave, og den er bakgrunnen for det stoff vi skal samle om den passive og aktive motstand. Den passive motstand samlet seg i 1941 i kirkestriden og lærerstriden.
Forsøkene på å nazifisere kirke og skole skapte en fast front mot makthaverne som varte hele krigen. (Sivil ulydighet med motsatte grupperinger). Denne siden av okkupasjonshistorien i Tune er godt beskrevet i den innberetning som kom i 1947. Men glemselens slør legger seg over mye stoff som vi gjerne skulle ha samlet. Dramatiske episoder som arrestasjon av lærerne, opplesning av hyrdebrev i en stappfull Tune kirke med trusselen om fengsel og deportasjon, forteller hva kampen dreiet seg om. Denne formen for sivil motstand trengte selvsagt økonomiske midler. De som ble avsatt og familiene til de arresterte ble understøttet med et system av frivillige bidrag. Kontaktmennene etterlyses.
Idrettsstreiken
Vi ønsker nærmere detaljer om denne og den illegale idrett. Parallelt med idrettsstreiken gikk motstanden mot arbeidstjenesten og ungdomstjenesten.
Fra 1944 var parolen klar: Ingen nordmann måtte la seg verve til A.T. Denne parolen forklarer den store strøm av unge gutter fra Tune som «spita over grensen» samtidig som oppbygningen av Milorg tok en fastere form.
Den militære motstand
faller i to avsnitt. Det ene har med kamphandlingene på Greåker fort og stillingene ved Solli og Trøsken å gjøre, samt de som møtte opp til mobiliseringen. Tune var ett av det meget å få steder i Østfold hvor det ble slått opp mobiliseringsplakater av lensmannen,
Det andre har med virksomhetene i Milorg å gjøre, som i Tune var meget livlig, og som holdt stand uten opprullinger. Milorgs mål og funksjon samt aktiviteten i det illegale rede på Kjærringåsen bør vi beskrive nærmere. Det fins en rekke avisartikler om emnet, senest en fra 1977. Gymnasiaster har laget særoppgave i historie om Greåker fort, men mye stoff venter på å bli samlet inn.
Flyktningeproblemet
Med utgangspunkt fra Greåker og Sandesund stasjon gikk organiserte flykningeruter, bla. kom en del jøder denne vegen da Hitler satte i gang programmet om «den endelige løsning av jødespørsmålet». Og mange var på flukt. Hvordan ungguttene tok seg over til Sverige håper vi å få skildringer av, og likedan skal vi forsøke å følge sporene til de som flyktet og ble hjulpet videre fra Russerleiren på Moa.
Forholdene i denne leiren og hvordan de polske krigsfanger på Greåker skole levde, bør vi bringe orientering om.
Tyskerleiren på Tunejordet
Ammunisjonaslageret i Kalnesbrekka og brakkene ved Yven vitner om den store samling av tyske soldater i bygda. Forholdet til sivilbefolkningen har mange erfaringer med, både på godt og vondt.
Innsamling og ordning av noe av den enorme stoffmengde som er knyttet til okkupasjonstida forutsetter at publikum aktiviseres på ulike måter, bla. med diverse utlån av film etc. Skeptikere vil muligens stille spørsmålstegn ved det å leve slik i fortiden. Formålet er imidlertid å forstå vår egen tid. Samkjenslen og samarbeidsidéen som ble skapt under krigen i kamp for menneskeretttene har preget vårt lokale, poltiske og kulturelle miljø helt opp til våre dager. Den inkluderer også forsoningslinjen med alle tidligere grupperinger.