Jordmor Kristine Stang

48Jordmor Stang var i mange år en kjent og kjær person i hele Nedre Tune. Her er et lite tilbakeblikk på hennes liv og virke.
Tekst: Gerd Fosseng, Kristines brordatter. Publisert i TuneRuner 32, mai 1996.

Kristine Marie Larsen var født 15.  februar 1885  i Råde. Hennes foreldre kom fra  Fetsund på Nedre Romerike, til Råde i 1879. Faren Anton Larsen, var ansatt ved  jembanen. Smålensbanen var åpnet i 1878.  Kristine var den femte i rekken av 12 barn.  Hun kom til Greåker i 1909  for å hjelpe sin bror Jørgen i hans forretning, Raade Skotøimagasin på Hjørnerød. Senere tok hun utdannelse ved Christiania Fødselstiftelse og kom som jordmor tilbake til Greåker og Hjørnerød i 1915.   Det første  barn hun "hjalp  til verden"  på "egen hånd" var min søsters sønn,  Paul Tømmerholt, (13.  Juni 1915).
Hun ble forlovet og giftet seg i 1919  med Thorvald Stang, Solbakke.  Han var slakter av yrke.  På folkemunne ble de omtalt som "jordmora og slaktern".  Ekteskapet ble barnløst.

Jordmor Stang var stadig på farten og har nok besøkt de fleste hjem i søndre Tune og også enkelte i vestre Tune. Etter fødselen var det den gang flere dager med stell av mor og barn. Kristine Stang brukte sykkel eller gikk med sin koffert. Karl Andersen og hans drosje var enkelte ganger god å ty til. Da hun en gang hadde vært i fødsel på Barstad, kom Anders Barstad selv med sin buss og hentet henne de dagene hun var der for å stelle hans kone og baby.

Jordmoren ble tilkalt til mange forskjellige hjem. De første årene hun praktiserte var ikke rensligheten helt bra alle steder. Det hendte at hun måtte kle av seg på trappen ute,  når hun kom hjem, og legge sitt tøy i vann i kjelleren.  Hun kunne få med seg både lus og lopper.

Kristine Stang var mørk, brunøyet og liten av skikkelse. Hun var farveglad i sitt klesvalg og var alltid "pen i tøyet"  som det het før. Hun hadde et rolig gemytt og taklet de fleste forhold, både redde fødende og masete fedre.

Ved vanskelige og kompliserte fødsler når legehjelp trengtes, var Greåker bra stillet. Dr.  Gildebo (på sin sykkel) var alene noen år, og ca.  1927  åpnet den unge dr. Gunther sin praksis.  Litt senere sluttet dr.  Gildebo,  og dr. Ihlebek overtok hans praksis.

Dr. Ahnfelt Andersen overtok ca.  1935 etter dr.  Gunther da han flyttet til Sarpsborg. Kristine Stang hadde i alle  år  et utmerket samarbeide med disse  leger.  Hun var  mangeårig medlem  av Tune Røde  Kors og var med i Sanitetsgruppen i aprildagene 1940.  En av hennes pasienter fødte  omkring 9. april. Ved evakueringen av Greåker ble mor og barn sendt til Torskenes.  Så var det for Kristine å ta sykkelen fatt i flere dager, for å stelle sine pasienter der oppe.

Fra 1940   og senere  var det flere fødende  som ønsket  å bli innlagt i fødehjem.  St. Josephs Hospital  i Fredrikstad hadde egen fødeavdeling,  og  dr.  Amundsen  var gynekolog.   Han ga enkelte  av sine  pasienter  anledning  til å ha med egen jordmor. Her ble det helst  de som var i  nær slekt  til  vedkommende. I Iøpet  av 1944-45-46 var det flere i familiene  Larsen  og Stang som ventet barn og ønsket  tante Kristine som jordmor.   Dr.  Amundsen  spurte da en gang om fru Stang  var i slekt med hele Tune.  Nå ble det vel mange  syntes han kanskje.

I 1948   ble hun ansatt  som jordmor på St. Josephs  Hospitals  fødeavdeling  og gikk av i 1955.   Hun var da 70 år.  De siste leveår var hun plaget av hjertebesvær. 11. januar   1958  ble  hun innlagt i Sarpsborg Sykehus for hjertesvikt  og døde  samme dag.  Hun ligger  begravet  på Tune Kirkegård.

Hvor mange Tunesokninger og andre jordmor Stang  "har tatt imot"   vet man ikke i dag. Tallet er nok mange  hundre.  Hennes sirlige  førte fødseleprotokoller,  ble etter hennes død,  innlevert til helsesøsterkontoret i Tune.  Hvor er de nå?