Julie Karoline på Kollerød

 

Følgende stod i Sarpsborg Arbeiderblad ved Julies 90 års dag.

Enkefru Julie Karoline Andersen-Aagaard Korsgt. 10, Sarpsborg fyller 90 år fredag 6 januar 1939.

Tilsendt av Alexander Sierra Kollerød

Hun er født på Holmen ved Solli i Tune av foreldrene Kristian Andersen og Oleane Jonsdatter. Holmen var en plass under Sollibruket hvor Kristian Andersen var sagmester. Da Julie var 6 år reiste familien til Os i Rakkestad hvor far hennes ble bruksmester på Brekkebruket. Faren døde fire år etter flyttingen til Rakkestad og moren satt igjen som enke med 6 barn. De bodde i Rakkestad til Julie var 17 år, men så flyttet de tilbake til Solli.

Etter å ha tjent på Kollerød i Solli og på Kolja i Rakkestad, giftet Julie seg 21 år gammel, med Hans Andersen fra gården Aagaard i vestre Tune. De bosatte seg på Aagaard som dengang var en husmannsplass under Sande herregård. Mannen var det man i den tiden kalte en landbonde. Han arbeidet på Aagaard, men pliktet å delta i gårdsarbeidet på Sande herregård til alle onnetider og i skogen om vinteren. Ekteparet bodde på Aagaard i over 30 år og her blev barna deres født.

I 1902 kjøpte ekteparet gården Kollerød like ved siden av Aagaard. Mannen døde i 1909, men fru Andersen-Aagaard blev boende på Kollerød til 1919.

Da mannen døde hadde hun åtte voksne og 2 ukonfirmerte barn. Av de 10 barna er det fem av hvert kjønn. Alle er nå voksne og gifte. En sønn er i Kanada, en på Greåker, en i Berg ved Halden og 2 i Solli - en datter bor på Bjørnstad i Tune, en på Hafslundsøy, en i Solli og to i Sarpsborg. Med så mange barn er det naturligvis en tallrik familie.

Fru Andersen-Aagaard har ikke mindre enn 50 barnebarn og 26 barnebarnsbarn. Hver av barna hennes har altså gjennomsnittlig 5 barn i sine ekteskap. Fru Andersen-Aagaard har altså utsikt til å bli stammor til en meget stor slekt.

Tross sin høie alder er damen fremdeles rask og rørig. Hun bor nå hos sin datterdatter, jordmor Magnhild Sørlie. Hun har nå fått det godt på sine gamle dager. Da vi besøkte henne forleden, gav hun oss personlig alle de opplysningene vi overfor har notert. Det lot til at hun hadde meget god hukommelse. Hun hørte og så godt. Hver dag leser hun avisen og følger interessert med i alt som foregår. Enkelt og stillferdig forteller hun om sitt liv.

Hun legger ikke skjul på at det har vært mye hårdt slit og ofte vanskeligheter med å få endene til å møtes. Særlig var det hårdt mens de bodde på Aagaard. Mannen var meget borte i pliktarbeide, og da blev det hun som måtte skjøtte arbeidet på plassen, stelle 3-4 kuer og småfe, samt greie alle barna og alt matstellet. Det var å henge i sent og tidlig. Mannen hadde liten fortjeneste på Sande - det var en mark dagen (80 øre). -Folk har det mye bedre nå for tia, sier fruen, -de har mere penger å rå med. Da jeg tjente på Kolja i Rakkestad, fikk jeg en kledning og 2 daler om året. Det blev ikke mye kontanter da!

Fru Andersen-Aagaard har ennå 2 av sine 6 søsken i live. Det er Annette Hansen, Trøsken i Tune, som er 82 år og Oline Hansen på Kråkerøy, som er 80 år. En bror døde for 3 år siden, 93 år gammel. -Det er igrunn rart vi barna blir såpass gamle, sier fruen, -for far døde da han var 40 år og mor da hun var 57.

Vi tillater oss å gratulere den stillferdige, vennlige fruen med de fyllte 90 år. Vi gjør det i ønsket om en lys og god livskveld for henne.