At han hadde skjegg, er det ikke tvil om. Og for et skjegg! Og at han har etterlatt seg utallige Skjeggelarsener på Greåker, er det heller ingen tvil om. Han er oldefar til Roger Larsen, og Roger vet mye om ham.
Skrevet av: Roger Larsen, publisert i TuneRuner 62, våren 2011
Skjeggelarsens – Karl Fredric Larssons slekt, kommer fra Nösund på Orust ved Uddevalla. Jeg har fulgt forfedrene tilbake dit. Han ble født i 1861 og hadde flere søsken. Jeg leide meg inn på svenske husforhør, som er det samme som våre kirkebøker og satt dag etter dag og ”bledde” i disse bøkene på datoen. Til slutt ga jeg opp, men bestemte meg til å ta 10 sider til. På den niende siden dukket familien opp. Jeg har vært og besøkt Nösund, men vet lite om familien der, men min far hadde tanter i Uddevalla.
Eier: Roger Larsen
I 1881 kom Karl Fredrik til Berg ved Iddefjorden, og han jobbet antakelig der noen år før han traff ei jente fra Moss som het Anne Marie Henriksen, og de giftet seg 1. november 1891. I 1893 fikk de første barnet, Henry Leonard, og min bestefar, Trygve Henning Larsen, var barn nummer fire av i alt sju søsken. De bodde i Thranes gate i Sarpsborg, og her hadde de ”pige” fortalte bestefar Trygve, til Skjeggelarsen kjøpte seg en gård i Greåkerdalen, oppe ved Tubus. I dag går veien rett gjennom eplehagen deres. Om man ser nøye etter, så ser man trær på begge sider av veien.
Skjeggelarsen kjørte tømmer med hest, blant annet til Opsund. Han var en kløpper med svøpa, og en nabo av meg på Kurland fortalte at hennes far hadde kjent Skjeggelarsen sjøl. ”Han var sinna”, sa hun. Bestefar Trygve fortalte at de kjørte tømmer over Tunevannet. ”Og vi var de siste som ga oss før isen forsvant”. Da Trygve og familien måtte flytte fra ”Rensestua” nedpå Greåker, flyttet de inn i bryggerhuset på gården ved Tubus. Her kan man se restene av stallen helt nede ved veien., og her var det ei ile som ga vann til forbipasserende folk og hester.. Veien gikk gjennom gården og opp i skauen. Min far fortalte at om man ikke gjorde som Skjeggelarsen sa, så kunne man risikere å få seg en snert av svøpa
I 1940 sang kulene over gården, og 31. januar 1944 døde Skjeggelarsen på Tngvold, Han ble gravlagt på Tune kirkegård, men graven er slettet. Jeg vet hvor den er, så innimellom stikker jeg innom og hilser på.