Av og til kan en høre segner om sterke menn i gamle dager, menn som så å si kunne løfte både kjerring og hest og ta ryggtak med selve bamsen.
Skrevet av Leif Egerdal. Publisert i TuneRuner 12, september 1986.
Da er det mer sjelden å høre historier om særlig muskelsterke kvinner. Det fall seg slik at da jeg en gang skulle intervjue Josef Kristiansen for TuneRuner, fikk jeg en del verdifullt historisk stoff også fra kona hans, Borghild Kristiansen. Hun inviterte meg tilbake til Sløyfeveien på Greåker, slik at jeg kunne få en del data om hennes uvanlig sterke tante:
Mathea Pedersen Bøe var født i 1877 og døde i 1959. Hennes ektemann het Ole Pedersen Bøe. Han levde fra 1874 til 1956. Det går mange historier om Matheas uvanlige styrke til kvinne å være -.
En gang var hun i byen hos kjøpmann Mikael Lund for å kjøpe en sekk rugmel. En slik sekk veide 100 kilo.
Kjøpmann Lund i Sarpsborg hadde lyst til å erte henne og sa: «Du skal få sekken hvis du klarer å løfte den og bære den ut av butikken.»
Mathea tok kjøpmannen på ordet, kastet melsekken på ryggen og bar den ned til båtstøa i Hølen og lempet den inn i båten.
Så rodde hun hjem til Baterø, en gård som lå der vannverket er i dag, og bar sekken fra båten og opp på stabburet hjemme.
En annen gang mens Mathea var et ærende i byen, kom det et stort taterfølge til Baterø. Den gangen hadde folk flest en viss frykt for slike omstreifere som ikke alltid var mors beste barn.
Dette taterfølge var heller ikke av de enkleste. Hjemme på Baterø Iå Matheas far syk til sengs.
Følget tok seg derfor til rette, fant fram noe av den maten som var i huset og satt og godgjorde seg ved kjøkkenbordet da Mathea kom fra byen.
Da Mathea oppdaget hva som gikk for seg, åpnet hun bare utgangsdøra, og stor og kraftig som hun var, var det bare ett ord som skulle til før taterfølget måtte forlate huset, og det var ordet «UT»!