Prost Bang

Prest
Rudolf Wilhelm var ferdig utdannet prest i 1890. Etter ordinasjonen samme år virket han 3.5 år som hjelpeprest ved den norske menigheten i Brooklyn. Etter det var han vikarierende prest i Gol kommune, Buskerud og Holme i Meland kommune, Hordaland. En tid var han også personellkapellan i Røyken komune. Det må ha vært en gang i perioden 1894-1897. Fra 1898 var han sogneprest i Herad og Spild ved Farsund, Vest-Agder.
Bang var gift to ganger. Første gang giftet han seg med Maggie Caspersen født 1869 i Kristiania. Vi er ikke sikre på henne, men mener Maggie er et kallenavn og at hun egentlig het Margaret. Hvis det stemmer, var hun datter av kjøpmann Ove Caspersen fra Kristiania, født 1830 i Drammen. Moren vet vi ikke hvem er, hun må ha dødd i perioden 1870-1875. Maggie eller Margaret hadde 7 søsken; 5 søstre og 2 brødre.

Brooklyn
Rudolph Wilhelm og Maggie fikk fire barn. Det første barnet, Hans Fredrik ble født i Brooklyn i New York  31.12.1892. Det var mens Rudolf var hjelpeprest ved den norske menigheten der borte. Etter tilbakekomsten til Norge fikk de Ove 13.9.1895 i Røyken, Oskar 30.6.1898 i Røyken og Maggie 17.3.1901 i Herad. Mor Maggie døde fra alle sine fire små den 19.4.1901.
Vi finner sønnen Hans Fredrik i listene over emigranter i 1919 og 1920, der han begge årene drar fra Kristiania til New York. Det anmerkes at det er forretningsreiser, han er disponent i et teknisk handelskompani.

Maggie
Datteren Maggie ble lærer. Antikvar Helge Rønnevig-Johansen har i Vinderen Historielags medlemsblad fra 2003 en liten artikkel om Maggie. Bakgrunnen var at Rønning-Johansen hadde sett en skisse laget av Ove Bang med tittelen «Søster Maggie» der han fra skissen plutselig gjenkjente sin lærerinne fra Slemdal skole i 1951.

Han skriver om dette: «Skissen forestiller en ung, søt pike med et litt trassig uttrykk tegnet i profil av broder Ove. Plutselig gikk den «brutale» sannhet opp for meg! Det var «Banga» jeg så på skissen. Da jeg begynte på Slemdal skole i 1955, var frøken Bang en av skolens profiler. Hun hadde vært ved skolen siden før krigen, og vi forsiktige førsteklassinger med tilhold i den gule bygningen lærte av de eldre guttene at «Banga» skulle hun hete. Hun tilhørte den gamle skole der disiplin og borgerlige dyder nok ble foretrukket fremfor elevdemokrati og samlivs-undervisning. Så streng syntes noen at hun var, at det var blitt laget en regle om henne der hennes kvaliteter relativt utilslørt ble avdekket:

«Her kommer Banga med stokk, stokk,stokk.
Av lekser og juling får vi nok, nok, nok.
Hun tar oss i øra.
Og slenger oss i døra.
Her kommer Banga med stokk, stokk, stokk!» 

Personlig husker jeg verken stokker, øretak eller slenging. Det var nok heller typen  «gammal frøken» som vekket litt motvilje hos urolige gutter.

Tune og Rolvsøy
Etter Maggies død, giftet Rudolf seg på nytt, denne gangen med Regine Elisabeth Kaurin. De giftet seg 3.1.1904 i Herad og ble viet av brudens far, sogneprest Kaurin. De fikk en sønn, Johan Carl Keyser Bang, som ble født 6.10.1904 i Herad. I 1900 bodde familien på Sande prestegård i Herad.
Bang kom hit til distriktet i 1906, da han tiltrådte som res. kapellan  i Tune som den gangen også omfattet Rolvsøy. Bang bosatte seg da på Rolvsøy. Den stillingen hadde han til 1911.
I denne perioden bodde han på Rolsøen prestegård på Næs i Rolvsøy. Han hadde da som nevnt giftet seg med Regine Elisabeth Kaurin, født 22.11.1866 i Beieren, Salten i Nordland. Regine Elisabeth var datter av sogneprest i Beiarn, Eiler Rosenvinge Kaurin fra Krødsherad og Ingeborg Marie Lassen fra Mandal. I manntallet for 1910 finner vi ikke Hans Fredrik sammen med familien, men de andre barna er der. Ove er gymnasiast, Oskar er middelskolelev.
Ove ble en av Norges mest nyskapende og produktive arkitekter i mellomkrigstiden. Han var utdannet ved NTH med eksamen fra 1917. Her i distriktet er han mest kjent for å ha tegnet Sarpsborg Bibliotek i 1939. Biblioteket sto ferdig i 1941. Ove Bang døde 21.5.1942 av kreft, bare 46 år. Han var ugift.
I 1911 ble Rolvsøy eget sognekall, og Bang ble da tilsatt som Rolvsøys første prest. Den stillingen hadde han antagelig frem til 1918, da han tiltrådte som sogneprest i Tune. Han var prost i Tune helt frem til 1932.
Siden han hadde bursdag 17. mai fikk han hvert år stor oppmerksomhet da barnetoget fra Lande skole gikk innom prestegården for å hylle ham på dagen.

Helse
Bang var opptatt av helse og sykepleie. Han startet to foreninger for dette formålet, den første i menighetssammenheng, den andre med støtte fra kommunen.
I 1908, den gangen Bang var res.kap. i Tune, tok han initiativet til å stifte Tune Menighets Sykepleieforening sammen med en fru Helene Kinck. Foreningen ble senere delt i en Nedre og en Øvre Tune Sykepleierforening. Bang var selv medlem i foreningen, antagelig i den Nedre.
Og i 1920-årene startet han også Tune Sykepleieforening. Denne foreningen skulle ansette sykepleiere i Tune kommune og samle inn penger til å lønne dem. Tune kommune støttet arbeidet.
Bang var også formann i Skolestyret og i forstanderskapet til Haugetun ungdomskole.
Bang hadde i en tid ivret for at det skulle dannes en indremisjonsforening på Lande. I 100 års beretningen for Lande Normisjon heter det at «Noen troende på Lande savnet og ønsket seg en indremisjonsforening». Den ble en realitet på et møte i forpakterboligen til Tune prestegård. Prost Bang ble i 1924 medlem av byggekomiteen til Lande Bedehus, som ligger i Kirkeveien 2 ved Lande Torv og som i dag drives av Normisjonen. 12. august 1934, altså 10 år senere, sto bygget ferdig.

Da Rudolf Bang gikk av som sogneprest var han 67 år, og kan hende gikk han da av for aldersgrensen. Han døde i Oslo i 1934 eller i 1935.