Som et apropos til årets bispevisitas i Tune har vi tunnet fram til biskop Jens Nielssøns «Visitasboger og reiseoptegnelser» 1574 – 1597, utgitt Kristiania 1885 av daværende dr. Yngvar Nielsen. Om biskop Jens Nielssens forfatterskap skriver dr. Yngvar Nielsen bl.a. i sin innledning:
«Jens Nielssøns forfatterpersonlighed viser sig i hans trykte og utrykte skrifter fra forskjellige sider, dels som den dyktige humanist, dels som den for fedrelandets fortid og for dets natur varmt interesserede samler og forsker, dels som den fremragende geistlige taler og virk somme kirkehyrder».
Publisert i TuneRuner 7, juni 1983.
Jens Nielssøn var født i Oslo, studerte theologi i København og ved tyske universiteter, og ble allerede som 25åring rektor i Oslo. Som svigersønn av daværende biskop i Oslo og Hamar frasa han seg imidlertid rektoratet for å søke stilling som biskopens medhjelper, til hvilken stilling han ble beskikket 1574. Ved biskop Bergs fratreden kan man anta at regningen gikk opp for Jens Nielssøn, nu ble han utnevnt som biskop for Oslo og Hamar bispedømme. Han foretok omfattende visitasreiser i stiftet som jo den gang også omfattet Båhuslen, var svært ivrig i tilsynet med prester og kirker, og som vi skal se senere, ivret han for at alt som minnet om katolske skikker i stiftets kirker, måtte fjernes.
Vi slår følge
Men la oss nå følge ham på reisen fra Oslo den 9. juli 1597. Målet med reisen var bl.a. Tune prestegjeld i Smaalenenes Amt, dit han kom 13. juli. På reisen fra Råde og videre er Jens Nielssøn en skarp iakttaker av alt han ser på veien og de personer han møter. Vi lar ham selv fortelle, om enn i en noe modernisert språkdrakt:
Veilengder som pilskudd
«Straks måltidet var unnagjort dro han (d.v.s. han selv, biskopen, som alltid omtaler seg selv i 3. person eller med tittelen) sydøstover 3 eller 4 pilskudd til Peder Brockenhus’ gård Sande. Der var herr Mads Pords å tilstede med båt og rorkarer. Bispen gikk i båten like søndenfor Sande gard, et stenkast fra husene. Og da biskopen var kommet i båten dukket fru Elzeby (d.v.s. Peder Brochenhus’ hustru Elsebe Mogensdatter Juel) opp og ba ham komme opp til seg. Men han måtte be om unnskyldning for at han ikke hadde anledning til det denne gang.
Så reiste vi da straks derfra nedover Sandeelven som kalles Visterflod og sørover, senere sydøst til en gård som heter Vister, en drøi fjerding (vel 3 km) fra Sande, hvor vi lå tillands og hvor herr Mads møtte oss med hestene. Så dro vi fra Vister først i nordøstlig retning gjennom en skog og forbi en stein som heter Sedsten, som står ved veien. (Dette må vite å være samme sten som fremdeles ligger nordvest for gamle Opstad skole, ca. 300 m derfra). Straks derefter kom vi til raet og reiste så i østsydøstlig retning til Thune kircke, ca. 3 km fra Vister, så videre østover 2 pilskudd til prestegården som ligger mellom kirken og Tunevannet. Og da vi kom til Thune var klokken blitt mellom to og tre på eftermiddagen. Og er det 1/2 mil mellem Raade og Thune når man reiser langs raet. Men den vei som vi reiste var en halv mil «steckre». (Sannsynligvis «kortere» ). Samme dagen skjenket bispen herr John Bang (presten i Tune) et eksemplar prooemii, ikke innbundet (d.v.s. et lest eksemplar av inngangsprekener). På samme dag, d.v.s. den 13. juli, kom kaptein Nordmann til herr Jon på Thune, og bispen gikk da straks ned til ham og snakket til ham. Derefter gikk de alle sammen i stuen tit herr Jon og spiste der ti! aftens. Og da klokken nærmet seg 9 reiste kapteinen hjem og innbød bispen som sin gjest til neste dag. Den samme dag, 13. juli, var det om morgenen og til middagstid overskyet vær. Men senere den hele dagen solskinn og vind fra syd, dog blåste det ikke hardt.
Den gang Tune kirke «står så vidt»
Den 14. juli visiterte bispen Thune kircke og holdt selv preken over en tekst fra Ephes. 2 «Av nåde er Dere blitt salige ved troen» med efterfølgende belrering utfra rettferdiggjørelsen (de justificatione). På samme tid var å tilstede kapteinen og hans frue, fru Marin Lycke og fru Kirstin Tronsdatter som er hos dem samt noen av barna. Likedan herr Mads’ forlovede Anne Henricksdatter.
Senere hen efter prekenen eksaminerte og avhørte bispen noen av almuen på grunnlag av sin preken som han hadde holdt for dem, og lot noen småbarn Iese sin barnelærdom, uaktet det var meget få tilstede. På samme tid formante bispen de samme tilstedeværende om flittig å lytte til Guds ord og søke kirken. Og til å vise lydighet mot øvrigheten. Videre at bygge og utbedre kirken, hvilket det samme sled er stort behov for, all den å stunde den er ille vedlikeholdt og står såvidt.
Senere fulgte bispen kaptein Nordmand hjem til Calness (Kalnes) efter at kirkehandling var avsluttet, og var herr Jon og dennes hustru og herr Finn Sjurssønn og herr Mads Ports hans gjester. Og ble de på Calness om natten.
Samme dag forærte bispen den gode kapteinsmannen et eksemplar av prooemii, innbudet i rød pergament. Så forærte kapteinen bispen til gjengjeld en stor tysk bok i folioformat.
Har den gode kapteinen og hans kjære frue 4 barn sammen, som da er Christian og Peder Nordmand, jomfru Lizbeth Nordmand og jomfru Margrete Nordmand.
Samme dag den 14. juli smukt, klart solskinn, nordøstlig vind og stiv blest.
Den 15. juli om morgenen, tidlig, reiste bispen, herr Jon og herr Finn fra Calness til Thune, langs med Thunevannet. Og da de kom til Thune kircke gikk de inn i kirken og der hørte bispen på herr John Bangs preken. Og behandlet han da Herrens evangelium iflg. Marc. 8. Efterpå gikk bispen hen til prestegården og der hørte han først herr Mads Porsses preken, oppe på kammerset sitt, og behandlet han også den forrige søndags evangelium Marc. 8 om de 1000 mann som ble bespist av Christus med 7 brød og noen få små fisker.
Derefter hørte bispen på samme sted, tjener Erick Matzøns preken, og handlet den om sentensen fra Joh. 3, således har Herren forløst verden.
Ekstra reiseproviant
Straks derefter kom en annen av kaptein Nordmans tjenere, Søffrenn Chistoffersen med et fra fru Marin Lycke til bispen adressert brev, lydende på en anbefaling om å hjelpe Mads Ports og Erich Matzsen på beste måte. Dessuten sendte kaptein Nordmand et liten tinn flaske, fylt med aqua å vitre, bestemt for bispen som reiseproviant. Og samtidig drakk da bispen kapteinens og fru Marins skål av aqua vine.
Siden gikk han ned i storstuen til herr Jon og hørte der på prekenen til den tyske prest M. Anders Pitzch. Og denne behandlet også evangelium fra Marc. 8, på tysk og riktig bra. Samtidig var herr Jon og herr Søffrenn fra Skieberg (Skjeberg) å tilstede som nettopp var kommen til Thune, og dessuten begge kapteinens tjenere Erick Mazsen og Søffren Christoffersen, likesom herr Mads Portz.
Da førnevnte M. Anders hadde endt sin preken ga bispen ham 20 skilling.
Samme dag skrev bispen et svarbrev til den gode frue, fru Marin Lycke, ved hennes tjener Erich Matzen, og straks derefter gikk bispen efter inntatt måltid opp på sitt kammers igjen, og skrev der i M. Anders tyske stambok (en hilsen) eftersom han hadde uttalt ønske herom.
Avreise
Straks derefter, da klokken var tolv, reiste bispen fra Thune, og fulgte ham herr Søffren til Skjeberg, herr Jon Bang, herr Finn Sivertssen og herr Matz Porss. Og reiste vi først over Sandnessundet, beliggende en halv fjerding fra Thune, så gjennom Borge sogn, annex til Thorsnes, forbi noen gårder som kalles Årumgårdene, så østover en skog, kalt Molteberg skog til gården Hauge, og så til Skjeberg. Dit kom vi mellom klokken 2 og 3 på eftermiddagen. Og er det bare 3 fjerdinger (ca. 10 km) mellom Tune og Skjeberg.
Herr Søffrens quinde heter Kristine. Samme dag lovet herr Jon å sende bispen til foræring 1/2 tønn makrill. Desslike lovet herr Seffron samme dag bispen 1 tønn makrill til foræring i vinter.
Samme dag, 15. juli, var det smukt, klart solskin og nordøstlig vind.
Bort med katolske skikker
Den 16. juli visiterede bispen Skjeberg kircke, og prediket der selv. Senere efter bispen sin tjeneste og formaning til almuen om Guds ords flittige hørelse, og om den lydighet som de ber å bevise deres øvrighet, såvel den geistlige som den verdslige, og åndet mer som han er vant til å påminne almuen om.
Samtidig mindte bispen herr Søffren om en liten klokke som hang i koret og med hvilken de pleier å ringe når sakramentets ord leses ved alteret, at han skulle ta ned samme klokke og ta vare på den, og at den således ikke måtte benyttes lenger. (Reformatoren Jens Nielssøn benyttet enhver anledning til å utrydde skikker som kunne minne om katolsk kirkeskikk.)
Så fortsatte bispen videre sydøstover gjennom sitt utstrakte stift helt ned til Gøta elv, en iherdig kirkens tjener og oppmerksom iakttager av alt som hendte på ferden. Takket ham kan vi den dag idag oppleve den tids mennesker og deres levevilkår som det var idag.