Som forkynner er Hans Nielsen Hauge viden kjent. Etter tohundreårsminnet i 1996 for hans åndelige gjennombrudd er hans betydning som forretningsmann og samfunnsbygger trukket sterkere frem i lyset.
Skrevet av Birgit Kristine Holmen. Slektsopplysninger: Roar Edvardsen. Publisert i TuneRuner 58, våren 2009.
Han fortjener benevnelsen gründer i forbindelse med en del bedrifter han var initiativtaker til. Men Dagfinn Breisteins doktoravhandling _ Hans Nielsen Hauge handelsborger i Bergen – avslører at hovedakti-
viteten besto i oppkjøp av eksisterende eller nedlagte virksomheter. Dem fikk han liv i gjennom dyktige medarbeidere. Med andre ord:
Han var datidens Kjell Røkke som hadde teft for forretninger og dyktige medarbeidere. For Hauge var forretningsvirksomheten et middel til å skaffe bedre kår for medmennesker, og å skape levedyktige vennesamfunn rundt om i landet.
Spor etter de første haugianerne
Portrett av Johan Nordhagen. Kilde: SNL.
I nærmiljøet på Rolvsøy har det vært vanskelig å finne spor etter Hauge i næringslivet. Det har også foreligget sparsomme opplysninger om forbindelser mellom rolvsinger og folk utenfra i haugebevegelsen. Ett kjent forhold er imidlertid at haugianeren Søren Nielsen Røer (f.1775) fra Rygge overtok lensmannsbestillingen og forpaktningen av gården på Hauge etter at Hauges far var blitt gammel og broren Ole hadde sluttet som lensmann. Dette skjedde i 1805 på Hauges oppfordring. H. Mustorp skriver slik: ”Søren Nilsen Røer fikk i de 14 år han bodde her såre liten anledning til å virke som legpredikant, da hans bestilling og gårdsbruk krevde all hans kraft og omtanke. Det var som bekjent den gang urolige og vanskelige tider. Som lensmann måtte han være på farten sent og tidlig. En gang var han ikke av klærne på 14 dager på grunn av krigen med Sverige.” 1
Under arbeidet med en lokal artikkelserie om ”Handel før Østfoldhallen” for Hauge lokalsamfunnsutvalg kommer slektsforskeren Roar Edvardsen fra Evje med interessante opplysninger. Han påviser personlige forbindelser i haugemiljøet i Østfold og redegjør for haugiansk forretningsvirksomhet
i nåværende Hauge skolekrets.
Folket på Evje-gårdene
Roars tippoldefar, Ole Trulsen, var født på Evje i 1814 og drev gården til han døde i 1872. Han inngikk ekteskap i 1848 med Oline Marie Jonsdatter (1825-1887) i Berg kirke. Hun skulle vise seg å være datter av haugevennen John Hansen S
ørbrøden fra Berg (1775-1857). Sørbrøden var den ene av to østfoldinger som møtte ved eidsvoldsforsamlingen i 1814. I 1833 møtte han på Stortinget. Sørbrøden var usedvanlig driftig. Ved siden av å være predikant var han bonde, og han hadde både teglverk og brenneri på gården.
John Sørbrødens andre hustru var fra Rød på ”Rolvsøen”. Paret giftet seg i Tune kirke i 1824. Bruden het Kirsti Olsdatter ( f. 1796) og var datter av Ole Halvorsen Rød. Kirsti flyttet antagelig til sin datter og svigersønn på Evje etter mannens død. Der døde hun 1869.
Evjebonden Ole Trulsen døde i 1872. I likhet med sin far giftet Oline Marie Jonsdatter seg for andre gang. I 1877 inngikk hun ekteskap med den 62-årige enkemannen Ole Andersen som bodde på Saxegård. Han overlevde Oline Marie og døde på Evje i 1896. Ole var først gift med Birthe Nielsdatter fra Saxegård (f.1818). Hun var for øvrig Hans Nielsen Hauges grandniese. Med andre ord: Ole Andersen var først inngiftet i Hans Nielsen Hauges familie, og dernest i Sørbrødens.
Det var ikke bare Ole Trulsen Evje som kom inn i Sørbrøden-slekten. Hans tremenning, Johan Theodor Eugensen Evje (1836-1927), giftet seg med Sørbrødens datterdatter Regine Mathea Julsdatter (1840-1931). Ekteparet flyttet til Kristiansand.
Eksemplene påviser tette forbindelser mellom folket på Evje og Sørbrøden-familien. Folketellingene viser at det på denne tiden var mobilitet i Østfolds bondestand når det gjaldt valg av ektefelle. Det var viktig å finne seg et godt kjerringemne, eller å finne en jente med gård. Når det gjelder slektsforbindelsene mellom Evje og Sørbrøden, er det nærliggende å tro at partene møttes gjennom Hans Nielsen Hauge. En av sønnene på Evje, Lars Trulsen, var født i samme år som ham, så de var sikkert skolekamerater og venner. Hauge var ofte på Sørbrøden. At Evje-familien var med i vennekretsen, er sannsynlig.
Kristelig virksomhet
Det finnes også bevis på tidlig kristelig arbeid i hjemmet på Evje. I 1871 holdt Ole Vister møte hos Ole Trulsen. Vister skriver: ”Søndagen den 5. Februar holdt jeg Missionsmøde paa Evje hvor der ikke var flere enn 3 fremmede Mennesker og der indkom i Bøssen 3 Ort, 17 Sh.” 2 Er det for dristig å antyde at Ole Trulsens tuberkulose skremte bort folk? Eller var ikke Jon Sørbrødens datter like aktiv i tjenesten som han selv hadde vært?
Sønnen August Olsen uttalte i et intervju i Fredriksstad Blad i 1931at det var et strengt levesett i morfarens hus. ”Min mor fortsatte på samme måte til hun døde” 3.
Haugiansk foretaksomhet
Midt på 1800-tallet startet teglverkene sin virksomhet ved Glommas bredder. Evje grenset til elva. Evje teglverk kom i gang i 1865 på lereuttak som var kjøpt av eierne på Evje-gården. Bøndene lot seg friste av kontanter fremfor gårdsarbeid på små jordlapper. To av Oline Marie og Ole Trulsens sønner, Karl og Severin, investerte i forretningsdrift på Hauge og Evje. Severins barn og barnebarn fortsatte i hans spor. Som det går frem av HaugeNytt 4 var det mange som forsøkte seg med forretningsdrift, men det var bare Sørbrødens etterkommere som lyktes over tid.
Litt slektshistorie om Ole Trulsen Evje og Oline Marie Jonsdatter Sørbrødens etterkommere
Dette avsnitt er ment å skulle være til inspirasjon for slektsforskere. Opplysningene skriver seg fra Roar Edvardsens igangværende arbeid.
Ekteparet Trulsen fikk flere barn:
- Johan Arnt (1849-1924). Han var sjømann og bosatt med familie på Nygård Trara i 1900. Han inngikk ekteskap i 1875 med Hanna Katrine Andersen (f.1855). Johan Arnt ble døpt hjemme på Evje av sin morfar John Hansen Sørbrøden 15. mars 1850.
- Karl Theodor ble bare 11 år gammel (1851-62).
- Hans Severin (1854-1929) var gift med Mina (f.1851) fra Skiptvet. De fikk barna Anna Marie (f.1882), Olaf Aimar (f.1884), Helga (f.1890) og Ole.
- Severin hadde forretningssans. Han bygget hus og forretning nederst på ”Løkka”, i enden av dagens Ravneveien på Evje. Senere overtok datteren Anna. Hun var gift med Adolf Ramberg. Virksomheten førtes videre av sønnen Roald Ramberg.
- Severins sønn, Olaf Aimar, kjøpte tomt, bygde hus og åpnet forretning på Hauge. I sin tur overtok hans sønn Leif.
- Ole Marentius (f.1859) skal i følge tradisjonen også ha vært forretningsmann.
- Hartvig Julius døde som barn (1856-62).
- Hartvig (f.1862). er registrert som ugift teglverksarbeider i Glemmen ved folketellingen i 1900.
- Karl Theodor (1864-1909) fikk kontanter ved salg av gården Bakken i Glemmen. Gården kom i hans eie gjennom hustruen Klara. I tillegg styrket han økonomien ved å avhende sin andel i farsgården til Evje teglverk. Forholdene lå til rette for å slå seg ned som kjøpmann på Hauge. Det er ikke usannsynlig at han satte opp bygningen som senere ble samvirkelag. Dessverre døde hustruen fra mann og 8 små barn. Dårlige tider forverret situasjonen. Resultatet ble at han måtte fortsette sitt yrkesliv som sag- og teglverksarbeider. Han har etterlatt seg mange etterkommere i lokalmiljøet. Roar Edvardsen er en av dem.
- August ble født i 1869. Hans far døde allerede i 1872. Han ble intervjuet som 64-åring i 1933 og hadde da bodd fem år på Rolvsøy pleiehjem. Han kan ikke ha vært like kreativ som brødrene, for intervjuet nevner intet om hans yrkesliv. Folketellingen oppgir imidlertid at August Emil Olsen (f.1869), er landhandler på Søndre Valle. Det er foreløpig en gjetning at det kan være samme mann.
Noter: 1 Mustorp: 98, 2 Tune, 3 Nøkleby, 4 Haugenytt 1 – 2
Skriftlige kilder:
- D. Breistein: Hans Nielsen Hauge. Kjøpmann i Bergen. John Griegs Forlag. Bergen 1955.
- H. Mustorp: HAUGIANERE I ØSTFOLD. Lutherstiftelsens Forlag. Oslo 1930.
- Tune Missionsforenings Forhandlingsprotokoll. Reg. 1869. Borgarsyssel Museum.
- A. Nøkleby: Fredriksstad Blad 25. november 1933. Fra Lars Akers samlinger.
- B. K. Holmen: HaugeNytt nr. 1, 2008. Handel før Østfoldhallen. Evje.
-
B. K. Holmen: HaugeNytt nr. 2, 2008. Handel før Østfoldhallen. Hauge.