Greåker fort

Greåker batteri, sammen med Ravneberget en del av ”Sarpsborg festning” eller Greåker fort. Flere ulike navn, altså, men vi velger det mest brukte: Greåker fort. Grenseområdene mot Sverige har opp gjennom århundrene hatt flere befestninger, og fortet på Greåker er blant de få som virkelig har opplevd krigshandlinger. Det skjedde lørdag den 13. april 1940 da tyske tropper beveget seg mot Sarpsborg fra Fredrikstad.

Riksantikvaren beskriver Greåker fort slik:
Greåker batteri ble etablert før unionsoppløsningen som en del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Etter Karlstadoverenskomsten som blant annet innebar opprettelsen av en nøytral sone langs grensen og demolering av etablerte sperrefort, ble det anlagt flere nye fort som erstatning for de ødelagte. I Sarpsborgavsnittet ble Greåker og Ravneberget fort etablert. Greåker fort ligger ved Sarpsborg. Landskap og omgivelser utgjør viktige deler av det militærhistoriske anlegget, med siktlinjer omkring forsvarsanlegget og gamle adkomstveier. Selve fortet er anlagt på en høyde med fjellanlegg, kanonstillinger og et stort buet overbygget geværgalleri. Fjellanlegget har adkomst fra en dyp nedsprengt tørrgrav sentralt i anlegget. Kanonstillingene nås gjennom et trappesystem opp fra graven. Geværgalleriet fremstår som en buktende linje i landskapet og har betongstøpt tak og huggenstensvegger. Galleriet som gir utsyn til hele det omkringliggende området, er sjeldent i norsk sammenheng. Liknende gallerier finnes på Boden festning i Sverige bygget i samme periode. Til Greåker fort hører også en leir som ligger på nordsiden av, og lavere enn, fortet. Her står interessante og godt bevarte bygninger fra fortets første periode. Bygningene som er utført i tre med sal- eller valmtak, har opprinnelig preg med flere godt bevarte bygningsdetaljer. Sammen med fortifikasjonene danner bygningene et interessant og tidsriktig militært miljø. Etablissement er ute av Forsvarets eie.

Som Sarpsborg vestre og østre batteri, inngikk også Greåker fort i festningsbetegnelsen ”Glomma-linjen” som besto av et 20-tall mindre og større festninger bygd rundt forrige århundreskifte. Strategisk plassert som denne festningen var, på den dominerende kollen nord for Greåker stasjon, måtte den senere vike plass for et rektangulært fort – etter en ny befestningsplan. Fortet var blitt rustet opp og satt i stand før og under den første verdenskrigen, men ved det nye krigsutbruddet var det i en nokså elendig forfatning. Kanonammunisjon var det rikelig av, men hva hjalp vel det så lenge kanonene var ubrukelige. Med maskingevær og Krag-Jørgensen satte de 85 mann som var der seg til motverge den 13. april 1940. De to dagene tidligere ble det drevet instruksjon med maskingevær. Et våpen mannskapene hadde lite erfaring med.

Kampen varte i to timer
Kommandant var major Nils Kristian Arctander. I Ivar Rosets bok om Sarpsborg under okkupasjonstida forteller en av de frivillige på fortet: ”Sammen med en gruppe ungdommer fra Sarpsborg meldte jeg meg til tjeneste ved Greåker. Fra marinekontoret i festiviteten fikk vi med oss to kasser med ammunisjon og en del Krag-Jørgensen-geværer. 13. april kom Finn Pettersen og skrek: Tyskerne er på brua! Det første skuddet smalt og Håkon Mundal skrek: Ta trøkkponkt, guttær, spar på ammunisjon! Vi fortsatt å skyte så godt vi kunne. Vi oppdaget snart at tyskerne drev sivile foran seg og det gjaldt å skyte slik at de norske gislene ble spart. Og det lyktes, men en av gislene fikk skutt av seg noen fingertupper. Vi skjøt så lenge det var ammunisjon. Det ble en kort kamp. Den varte i ca. to timer. Klokka 11 ble det hvite flagget heist. I dette øyeblikk fikk major Arctander telefon fra generalmajor Erichsen med bønn om å holde stand. Men det var ikke noe å holde stand med. All ammunisjon var brukt opp.”
Som en kuriositet oppe i alt dette kan det legges til at da tyskerne kom marsjerende over Rolvsøysund bru ringte en mann til lensmannen i Tune og sa at det var lensmannens plikt å arrestere dem!

6000 skudd
Det ble påstått at også tyskerne heiste hvitt flagg, og en tysk soldat fortalte: ”Artilleri og panservernkanoner begynte å skyte. Etter en kort stund kjørte Maetsche med to mann på en halvannen-tonner (en liten lastebil) – majoren i midten med et maskingevær på hver side – opp på festningen. I hånden hadde han et hvitt flagg som tegn på at han ville forhandle. Litt etter fulgte overgivelsen.”
Generalmajor Erichsen ga senere uttrykk for at Greåker fort ble oppgitt for tidlig, men det skal faktisk ha blitt avfyrt ca 6000 skudd med håndvåpen fra fortet. Ettersom det var litt ammunisjon igjen sa Arctander at de nok kunne holdt ut en times tid til, men han fant det uforsvarlig å fortsette kampen.

Hvor mange falne og sårede kampen det ble etter trefningen råder det stor usikkerhet om. En kilde hevder at to nordmenn ble såret mens 28 tyske soldater falt. En annen forteller om at en tysk soldat døde etter en infeksjon i en skuddskade og at en nordmann ble såret og fraktet til sykehuset i Fredrikstad. En Greåker-mann skal ha omkommet senere etter å ha tråkket på en mine ved fortet.
Samtlige 85 norske soldater på fortet ble arrestert av tyskerne, men løslatt en måned senere.

”Herrer over Glommens munding”
I heftet ”Befestninger i Østfold” skriver major B.B. Blindheim i 1963 at Greåker-batteriet ble bygd på Vetaåsen i 1903. Batteriet hadde fire kanonstandplasser. Greåker fort ble bygd i 1908.
Det var oberst Georg Stang, forsvarsdepartementets sjef fra høsten 1900 til sommeren 1903, som var mannen bak ”Glomma-linjen”. I et foredrag i Kristiania Militære Samfund sa han bl.a.:
”Sarpsborg-fronten bør utstyres sterkt defensivt – helst saa sterkt, at forsvaret helt kan overtages av fæstningens- og positionsartillerister og landstorminfanteri. Sarpsborgavsnittets naturlige beskaffenhet er saadan at man uten vanskelighet vil kunne gi det en meget stor defensiv styrke. Baade under forutsætninger av et angrep over land og aven landstigning i Skjebergkilen er det næppe tenkelig, at denne del av fronten for alvor vil bli engasjert, forinden Sarpsborgavsnittet er nedkjæmpet. Man maa for Fredrikshaldveien eller fra Skjebergkilen at komme frem mot Glommen mellem Greaker og Fredrikstad passere under ild fra Sarpsborgavsnittets kanoner. Har vi da fremdeles i vor besiddelse Fredriksstad, saa vi er herrer over Glommens munding, vil det være vanskelig for ikke at si umulig med en større styrke at gaa over Glommen mellom Greaker og Fredriksstad, forinden Sarpsborgavsnittet er nedkjæmpet.”

Stang mente at en på en rimelig måte kunne trygge veien mot hovedstaden med Glomma-linjen – først og fremst mot svenskene:
”Grunden til dette agitasjonsarbeide mot Kristianias forsvar er simpelthen, at man tror at vite, at det i Sverige vilde vække misstemning, om landtilgangerne til Kristiania stænges – som rimelig kan være. Svenskerne setter jo pris paa til enhver tid at holde sig veien aapen til vor hovedstad. Men at vi, for at gjøre Svenskerne til lags i denne henseende, skal lægge hovedstaden aapen for angrep – ikke alene for Svenskerne, men ogsaa for en hvilken som helst anden angriper, der skulde ville bemæktige sig vor hovedstad – vil være helt at oppgi vor virkelige selvstændighed: thi – som naturligt kan være – paa intet område er en nation saa vár om at holde al indblanding fra utlandet ute som paa forsvarets. Derfor har denne sak ogsaa sin politiske side. Det er sørgelig, men det kan ikke benegtes.”

Av Erling Bakken

Kilder:

Ivar Roset, Sarpsborg 1939 – 1945 Okkupasjonstiden, Truls Nygaard i Wiwar nr. 2 1973, B. B. Blindheim: Befestninger i Østfold og Georg Stang: Glommen-linjen.

Morten Frøid har for øvrig beskrevet kampen om Greåker fort i et hefte utgitt i 1995 av Sarpsborg og omegn forsvarsforening.