Opstadfeltet

Det er skiltet til Opstadfeltet fra Grålumveien og fra Gamle Kongevei.       

Ryddet og tilrettelagt
Østfold fylkeskommune i samarbeid med Riksantikvaren sto bak ryddingen og tilretteleggingen av Opstadfeltet i 2008.

Tilretteleggingen består i parkeringsplass, inngjerding av gravfeltet, informasjonstavler og anskaffelse av et tjuetalls sauer som beiter på området. Skjøtselen ivaretas av Sarpsborg kommune ved Sarpsborg ASVO.

Unikt  
Opstadfeltet er unikt – ikke bare i Østfold, men også i nasjonal sammenheng. Gjennom minst 2500 år har området vært gravsted og samlingsplass – fra eldre bronsealder til vikingtid. Ca. 150 gravminner er synlige, og gjemt under overflata ligger sannsynligvis mange flere. Ikke alle fikk haug kasta over seg; de fleste fikk nok bare en grop i bakken.

Arkeolog Trond Løken ledet utgravingene her på midten av 1970-tallet og er den absolutt fremste eksperten på gravfeltet. Han har bl.a. skrevet tre større artikler hvor han går dypere inn i feltets hemmeligheter.

Flere utgravninger

Lorentz Diderich Klüwer

Den første beskrivelsen av Opstadfeltet er datert 1823, hvor Lorentz Diderich Klüwer (1790-1825) beskriver gravfeltet. Klüwer var en betydelig registrant i tiden før de arkeologiske museene ble opprettet, men døde dessverre bare 35 år gammel. Tross sin unge alder rakk han å registrere mange gravfelt rundt om i Norge. Klüwer valgte en militær karriere, som en familietradisjon, og ble engasjert til å utarbeide militære kart for Trøndelag og Møre. Hans interesse for fortidsminner førte til at han på samtidig kartla disse under sine reiser.
Mange av de kartlagte fortidsminner han kartla har senere gått tapt.

Klüwer beskriver i hovedsak demange bautasteinene og steinsettingene på Opstadfeltet.

De eldste utgravningene ble foretatt i perioden 1898 – 1902 av Nicolay Nicolaysen (1817 – 1911).

Nicolaysen var Norges første statslønnede antikvar og gravde ut omkring 1400 gravhauger. Han utdannet seg som jurist, men hans interesse for fortidsminner førte til at han ble medlem i Fortidsminneforeningen da den startet i 1844. Han ble formann i foreningen i 1851. Han ble ansatt som antikvar av Kirkedepartementet i 1860 og ledet ulike typer utgravninger gjennom 36 år. Han er blant annet kjent for utgravningen av Mariakirken i Oslo og Gokstad-skipet.Nicolaysen undersøkte 44 gravhauger i Opstadfeltet, og benyttet seg av lokal arbeidskraft i arbeidet.
Nicolaysen leide et rom hos Simen Nilsen på Nord-Opstad og bodde der på somrene under utgravningsperioden.
Lauritz Opstad kunne fortelle at hans far deltok i dette arbeidet i 1901 og 1902.  Arbeidet ble utført av de lokale arbeiderne ved at at de gravde med spader og tilkalte Nicolaysen når de støtte på noe.
Nicolaysen har i ettertid fått kritikk for denne metoden, siden den bidro til å rasere gravene og ødelegge for fremtidige utgravninger.

Fredrik Gaustad

Konservator Fredrik Gaustad gravde ut 4 gravhauger i 1962.
Nicolaysens og Gaustads utgravninger tyder på funn som skriver seg til hele jernalderen, men med hovedvekt på funn fra romertiden og folkevandringstiden.

Trond Løken

Den siste utgravningen ble gjort i 1974-75 av Trond Løken. Denne utgravningen ble gjort i forbindelse med utvidelsen av Opstadveien og i alt 14 graver og en frittstående bautastein ble undersøkt. Løken skriver i sin artikkel «Branngraver fra bronsealder og keltertid» publisert i «Nicolay» nr 24 i 1976 om en av gravene.

 

Utgravningene har påvist funn fra hele Jernalderen, altså fra år 500 f. Kr til år 500 e. Kr, men det er gjort flest funn den siste perioden av Jernalderen, nærmere bestemt Romertiden, eller Romersk jernalder som den gjerne blir kalt i Norge, som strakk seg fra år 0 til år 400 e. Kr., og Folkevandringstiden som varte fra år 400 e. Kr til omtrent år 600 e. Kr.

Hulveier.
Det er spor etter flere  hulveier på Opstad. Hulveier er noen av de eldste merker etter ferdsel som finnes. Ingen vet hvor gamle hulveiene er, men formen på hulveiene tyder på at det har vært benyttet som rideveier og som slepeveier. Dybden tyder på at det har foregått stor ferdsel langs disse veiene.

Man kan ikke fastslå om det er hulveiene eller gravfeltet som er eldst.

Fallossymbol

Det er et fallossymbol på Opstadfeltet. Fallos er et symbol på fruktbarhet og er ofte utformet som et mannlig kjønnsorgan. Fallos symboliserte styrke, makt, maskulinitet og fruktbarhet i tidligere tider.

Gravfeltene var tidligere en del av bosettingen. Man levde tett opp til gravfeltene og de døde var på sett og vis en del av dagliglivet. Hulveiene tyder på stor ferdsel og funn av langhus tyder på at man bodde helt opptil gravfeltet. Fallossymbolet kan være en indikasjon på at man også arrangerte tilstelninger og dyrkelser av mer lystig karakter.

Se om du kan finne fallossymbolet neste gang du er Opstadfeltet.

 

Andre gravhauger i Tune.
Knappe 700 meter fra Kalveberget ligger en annen gravhaug. Den ligger i et boligstrøk og har faktisk egen adresse. Adressen er Villhageveien 2, like bak tidligere Joker ved Grålum skole.

Mellom Villhageveien 2 og Kalveberget ligger Haraldstad. Det er gjort flere funn i Haraldstadmyra, blant annet flere typer flint.

Når vi forlenger aksen Kalveberget – Villhageveien, kommer vil til Tingstad, eller Hygga. Adressen er her Tingstadveien 2. Her ligger det også en steinsetting rundt en gravhaug. Gravhaugen er fra jernalderen.

Hvis vi også legger til gravhaugene ved Tingvollheimen og Trompeten, kan vi se et bilde av stor aktivitet og bosetting rundt starten av vår tidsregning.
I Trompeten har det blitt gjort funn fra vikingtiden, fra år 790 til år 1100 e. Kr.

Bygdas beliggenhet og sentrale plassering for datidens transportveier er nok mye av årsaken til at Tune var et attraktivt sted. Metoden for utvinning av jern i jernalderen kan også være noe av årsaken. Jern ble utvunnet av myrmalm, og det var mange myrer i områdene rundt Opstad.