Det var annerledes å gå hjem fra skolen enn til, ikke bare fordi man gikk til skolen med noen og hjem med andre, men fordi 109-varehuset ikke hadde ødelagt Greåker sånn at Greåker var en liten by.
Skrevet av Roger Larsen. Publisert i TuneRuner 63.
Noen ganger tok jeg bussen hjem, det kosta 25 øre og bussen starta fra Tørje på Greåker, den kjørte tilbake mot skolen og fulgte den veien som nå ligger under 109.
Bussen gikk ikke direkte opp Tindlund, men kjørte opp på over Fjella og opp til Yven hvor den snudde. Veien stoppa sånn cirka der RIMI ligger i dag. Så kjørte bussen tilbake og opp Tindlund. Dette tok selvsagt lenger tid enn å gå, så det var sjelden vi tok bussen.
Mammane begynte jo å jobbe på 60-tallet og de tellte ris på Knusle Bruk (Greåker Cellollose) eller de vaska. Min mor vaska på mekken, og når de jentene kom i flokk fra Mekken og opp Parkveien, var det mye hoi, latter og morro. Det var jenter få slo i håndbak, da de vred vaskefiller og bar bøtter i flere timer etter at kællæne hadde gått hjem, de vaska kontorer, garderober og kantiner.
Siden mammene ofte var på jobb når vi kom hjem, hendte det at vi fikk med oss en 50-øring å handle mat for. Den rakk til et skolebrød hos baker Larsen, men vi kjøpte heller et halvt frøbrød som vi spiste innmaten av først, så frøskorpa, men bunnen endte oftest som fuglemat. Før vi hadde rekt å spise opp frøbrødet, hadde vi nådd fram til Glassmagasinet. Det første vinduet var vårt vindu, for her stod det utstillt leker, og de gjevæste lekene var totibilær, det var Matchboksbiler til en pris av 2 kroner og ti øre og innimellom hadde man råd til en sånn. Mine gikk dessverre tapt i lokale kriger hvor de skulle forestille bilvrak, men han Georg Mejlender, han hadde ille mange, og de ble tatt godt vare på, så på trappa til han Georg samlet vi oss innimellom og beundret bilparken. Pappan til han Georg fikk jobb på et verft i Langesund, så han forsvant langt bort og han Georg har ikke latt høre fra seg siden ca 62. Trur jeg.
En gang prøvde han seg han som drev Glassmagasinet, han prøvde å legge på bilene til 2,20, men det gikk ikke, vi protesterte og nektet å betale mer enn 2,10. Innflasjon og prisøkninger var ikke finni opp enda da se. Vi spiste opp frøbrødet mens vi glodde på bilæne og oss sjøl. I glassvindu.
Foto: Widerøes flyselskap
På andre sia ta veien lå Ihlebekk sitt legekontor, det var dit han Egil til han Sverre-Jan og ho Inger dro da han Egil fikk benet inni sykkelhjulet (han satt bakpå ho Inger om jeg ikke husker feil), og det var her han Per «Tinden» Tindlund fikk satt på ei klype på et sår han fikk over øyet. Han sa te doktor’n at han hadde fått en kvist på øyet, men det var jo noe som alle visste, at det var et sverdsår fra en lokkal krig oppi Myræ.
Vi hadde pilogbuer åsså, og på noen piler monterte vi en spiker, sånn at de så ut som hjemmesnekra kastepiler. Det var bra at han Gunnar «Gundi» Sten valgte en uten spiker, da han stod oppe ved han Odd Råkil i Nye Tindlundvei og traff han Dag til ho Anni i hodet pånn ca 50 meter nede i gata, eller kanskje det var lillebroren til han Henning «Hender» Butterfly. Det var mange unger i gata på den tiden. Nå er det ingen, men mye elg.
Bortæfor huset til Ihlebekk lå appoteket. Dengangen fikk man medisiner på appoteket og det lokta appotek. En gang da jeg gikk hjem, kom det en mann bort til meg med en resept og ba meg gå inn å hente medisin for ham, jeg fikk vel et par kronestykker. Men appotekern lokta lonta, for det var nok en av de første narkomanerne som prøvde seg på en spansk en, så jeg fikk ingen meddisin, men jeg fikk ikke kjeft heller. Uskyldsren som jeg var. Men det var før det. Mellom Glassmagasinet og Åsen, lå kiosken te ho Kassparra. Den var baræ åpen på første og søttende mai, og på Greåker feira vi begge Maiiene med fyndogklem, det var tilogmed barnetog på første mai, men det starta fra Tørje. Kanskje rektor «Titten» Titterud hadde nedlagt forbud mot skolegårdsbruk på den første? Vi smalt uansett med kinaputter begge disse dagene, men Napoleonskake var forbeholdt søttende, det var voksentog som var forbeholdt første. «Kamerater!! Vi sulter!»
Hos Åsen kjøpte vi kleer og stoff. Klea tok vi på oss og stoffet ble vel til kjoler og gardiner, for hver gate hadde sin sydame, vår het Jørgensen og var mora til ho Kari, han Tor og en av foreldra til han Henning Hender Butterfly, som forresten fløtta på tidlig 60tall opp til de nye boligområdene på Kurland. Faren til han Henning kjørte buss, og en gang da jeg og han Henning lekte ute i gården hannes, så drev vi å klatræ over gjerdet inn til ho Mailis oppe ved Berntsen, morfaren til ho Mailis var han Trygve Skjeggelarsen og farfaren han Ola Stribart. Så ho hadde mye skjegg og barter i familien, men tilbake til gjærdet : da jeg stod på toppen, spørte han Henning, «Hvor gammel er du da?» og jeg svarte «Fire», det er noe av det første jeg hussær. Så stoffene fra Åsen havna her hos bestemora til han Henning, og det lokta så godt inne hos Åsen, det lokta stoffer og det var to trapper inn i butikken, men den ene døra var alltid låst. Bokhandler «Hvorfor gå over bekken etter vann, når du har Ingerid Brønn på Greåker» var vi sjelden innom, men vi stoppa alltid ved kinoen, tre fire år etter alle andre kinoer, fikk Greåker kino vise filmene, men de var aldri gått ut på dato. Dette var kinoen over alle kinoer, men Arbeiderpartiet mente dessverre at den passa bedre som parkerigsplass, så den ble revet, akkurat som Tune og Rolvsøy sparebank. Den var i et staselig hus, som også ble revet, og det som står der nå var resultatet. Man må spørre seg hvor den politiske elite har sine hoder. Sitter de på de montro?
Det var en fin alle av treer, nede på Greåker, restene står enda, og Greåker Elektriske (Elektromagasinet?) var siste buttikk før Barberer Andersen, som klipte stubb på oss og barrberte dirriktøren på Greåker Cellollose. Da måtte vi vente, det var et klart klasseskille på den tiden, de fine først. Hos Slaktær Markussen var det lite å se på i vinduene, men dælæn så gode varer han hadde, her handla mammaer som sykla, brett av både salt pølse, skinkerull og littavhvert annet. Jeg pleide å hente ben til bikkjene i slakteriet hans oppe ved Berntsen, og fikk ofte en hel skrott av et eller annet oppe i striesekken jeg hadde med. Ho Topsy syntes det var bælgøtt. BakerHansen i samme hjørnebygg som han Petter på Glade Hjørnet var vi sjelden innom, vi var jo mette av frøbrødet fra Larsen, men han Petter besøkte jeg ofte. Han Petter og kiosken te’n Håkon Kælnes. Hos han Petter hang Cocktailene bak døra, men det var Cowboy, Verdensrevyen, V-bøkene, Kriminaljournalen, Alt i Bilder,Illustrerte klassikre og Kamp-serien og Commandos og engelske Stålmannen og Spider og – vi bytta blader akkurat som våre foreldre, forskjellen var at foreldra bytta ukens ukeblader, mens vi bytta fra samlingene våre. Han Tore Rekvin samla på Commandoes mens jeg samla Kamp-serien og vi bytta når vi hadde lest de ofte nok. Men så var det å komme seg hjem da, vi gikk eller sykla, og Greåker var et farlig sted. Innimellom røk en kjetting på et tømmerlass og lasta fyllte både vei og fortau, jeg tror at noen ble skadd, men det husær jeg ente så nøye. Men at vi fiska med bulle i båthavna og med brød fra Rolvsøybruæ, det husær jeg, og på sånne dager kom man seg aldri hjem til middag og lekser. Da ble en henta sånn ved nitidæ, for det var alltid noen som visste hvor en var. Følk føllte med da, og brydde seg litt om hverandre på en aen måte enn i dag.
Ved det glade hjørnet traff vi livet glade og ikke fullt så glade gutter, det var snille menn som innimellom fikk seg en for mye, grunnene til det kunne jo være så mange, men her var Kekæn, han Torstein, ØstogVest, han Erling han Krestjan og mange fler. På det glade hjørne ble både fludium og gode historier delt.
Etterskrift :
Roger – som spiste halve frøbrød, kjøpte Matchbox biler, gikk på skole, fisket med bulle i båthavna, heia på Greåker, tisset på Greåkertoalettet, gikk til både Rombær’n og Ihlebekk, , kjøpte Illustrerte klassikere hos han Petter, bøker hos Ingrid Brønn (hvorfor gå over bekken etter vann, når du har Ingrig Brønn på Greåker), gikk i 2 maitog (1 og 17), så flagget med hammer og sig vaie ved losejen, handlet hos Per Fiskær’n, to brett takk (sevelat) hos Marussen, klipte meg hos Andersen (og han Kjell klipper meg enda), gikk på kino, så lille Grete, lekte nede i festningen.