"Kalnes-hesten" av Fritz Røed (1928 - 2002) var motivet på julekalenderen på lille julaften. Skulpturen ble skjenket til skolen til dens 100-årsjubileum i 1970 og avduket i 1975.
Skrevet av Lars Cato Skaar. Publisert i julekalenderen 2016
Kalnes var krongods i mellomalderen, men under kong Magnus ble gården makeskiftet bort til Jon Havtorsøn i 1351, altså helt i slutten på svartedauden.
Magnus Eriksson ble konge av Norge og Sverige i 1319, bare tre år gammel. Han overtok den norske tronen etter sin bestefar Håkon V Magnusson.
Kong Håkon fikk to døtre, Ingebjørg og Agnes. Ingebjørg var moren til Magnus, mens Agnes var moren til Jon. Jon og Magnus var altså søskenbarn.
Familieforholdene var nok ikke de aller beste, for Jon og broren Sigurd gjorde opprør mot kong Magnus i 1333, som altså var 16 år på det tidspunktet. Jon og Sigurd tilhørte en av de mektigste slektene i Norge på den tiden.
Opprøret roet seg imidlertid, men familiefeiden var ikke over for det. Jon og Sigurd fortsatte å presse kong Magnus.
Kong Magnus bega seg på et tokt østover inn i Finland i 1348, men da svartedauden slo til året etter, måtte kong Magnus gi etter på flere fronter. Ett av resultatene var altså makeskifte med Jon, hvor kong Magnus fikk halve Hammarø i Värmeland, mens Jon fikk flere gårder i Borgarsyssel, blant annet Stenbekk, Kalnes og Borregård.
Jon fikk dermed tittelen Baron av Borregård. Jon hadde flere flotte titler, blant annet var kan ridder og riksråd i Norge og i 1369 blir han benevnt som baro regni Norvegiæ.
Det var altså ingen "smågutt" eller "hvemsomhelst" som eide Kalnes på den tiden 🙂