Etter innføringen av skoleloven av 1739, satte daværende sogneprest Lange i Tune mye inn på å organisere skolevesenet i bygda. Han fikk med seg 4 bønder og dannet den første skolekommisjon i 1741. Han laget et eget skoleprogram for bygda, og dette programmet er funnet i Riksarkivet og er datert 1. november 1741.
For første gang ble nå bygda delt inn i skolekretser. Det var i alt 4 av dem og ble kalt fjerdinger. Istedenfor egne skolehus skulle man benytte stuene omkring på gårdene. Denne planen la til rette for hva som senere ble kalt omgangsskolen.
Skrevet av Knut Fjellberg. Publisert i TuneRuner 45, høsten 2002.
Sognepresten beskriver nøyaktig hvordan skoleutstyret og de beskjedne lærerlønningene skulle finansieres med avgifter fra hver gård. Bøtene for ulovlig brennevinssalg kunne også brukes. Innsamling i bøsser som var fast plassert ved fergestedet i Sandesund og Tune Gjestegivergård skulle også tas i bruk.
Programmet inneholder også en klar instruks for lærerne eller skoleholderne som de ble kalt. Slik forteller skoleprogrammet hvordan lærerne skulle undervise:
«Skoleholderne maa av Præsterne tilholdes at lære de unge at læse ganske rent og færdig i Bog, og når det er skeet, maa de see derhen, at Ordenes rette Meening bliver dem tydelig og vel forklaret, og saavidt mueligt af de unge fattet hvilket dog maa skee med al lemfærdighet helt uden mange Slag og Hug. De maa og, naar Dagen om AAret er saa lang, catechisere en Times Tiid i Skoelen for de ældre, at de unge kan staae og høre paa dennem, og efterhaanden fatte noget indtil de selv kan skiønne paa det, der læses for dem. Districterne bør af Præsten foresiiges Skolholderne at enhver kan vilde, hvor vidt han har gaae omkring, da ungdommen følger ham fra en Gaard til anden, og han nyder Natteleje og Kost saa mange Dage han behøver at være paa Gaarden 1,2,3,4 Dage, som Fornødenheden det utfordrer, dog saa at ingen av Almuen bliver fri for at underholde ham, men alle drager like Byrde efter Proportion”.
Omgangsskolelæreren vandret fra gård til gård, og han samlet barn og unge og underviste dem der på gården så godt det lot seg gjøre. Det var fire fag – kristendom, lesning, regning og skrivning. Elevene var ofte plassert på hver side av et langt bord, og de satt da ofte på skamler, krakker eller kister. Mens skoleholderen underviste, var husmoren gjerne opptatt av sine egne gjøremål i det samme rommet – ofte på kjøkkenet. Det var vanlig at elevene leste i kor.
Etter noen dager pakket skoleholderen tingene sine sammen og la dem i skoleskrinet som han bar på ryggen Det kunne være skrivetavler og grifler foruten salmebok, bibel, fjærpenner og blekkhus.
Foto: Johnny Helgesen.
Bjørnstjerne Bjørnson forteller i en av sine bondefortellinger hvordan den unge Øyvind opplevde sitt møte med omgangsskolen for første gang: De kom opp i livørestuen, et forferdelig surr som av kvernhuset hjemme sto i mot dem, og han spurte moren hva det var. ”Det er ungdommen som leser”, svarte hun, og han ble meget glad, for sånn var det også han hadde lest før han kjente bokstaver. Da han kom inn satt der så mange barn omkring et bord at der ikke var flere i kirken, andre satt på sine nistekopper langs veggene, noen sto i små hoper omkring en tabell, Skolemesteren, en gammel gråhåret mann satt på en krakk nede ved gruen og stoppet sin pipe”.
Og senere da det oppsto for mye uro etter skolemesterens mening, da skar det inn med fryktelig skarp stemme, men som ble mildere etter hvert. ”Stille, trollunger, småtøy, spilleverk-stille, og vær snille mot meg, sukkergriser”! Det var skolemesteren som hadde for vis å fyke opp, men ble god igjen før han endte. Straks ble det rolig i skolen, inntil pepperkvernene atter begynte å gå, de leste høyt, hver i sin bok, de fineste diskanter spilte opp, de grovere stemmer trommet høyere og høyere for å ha overvekten, en eller annen hauket innimellom.
Utover i 1800 årene kom de ”faste” skolene i Tune. De var knyttet til sagbruk og tømmerfløting. Sanne og Soli Brug fikk sin egen skole i 1824. Greåker bruksskole ble opprettet i 1851, og i 1870 årene var det en skole på Hannestad for barna til arbeiderne ved Hvidsten lense.
Omgangsskolen holdt stand ennå en tid. Den siste omgangsskolen i Tune ble nedlagt på Torskenes i 1886.
Skoleinspektør Arne Braadland skriver i sin skolehistorie om omgangsskolelærer Ole Hansen i Opstadfjerdingens distrikt, som omfattet Torskenes, Kattakross, Holleby og Jelsnes.
Ole Hansen fortsatte som skoleholder til 1844. Da opsier han sin post ”formedelst at have mistet sitt syn”. På ansøkning tilstodes det ham et gratiale en gang for alle på 5 spd.. Med iver og troskap har han i over 20 år vært lysbærer blandt barn og unge i dette vidstrakte skoledistrikt. Med skoleskrinet på ryggen har han slitt seg frem fra gård til gård i et veifattig terreng, og de små skolestuer hvor husets folk også hadde sitt arbeid, skulle heller ikke by på de beste arbeidsforhold.
I vår tid har vi grunn til å minnes disse trofaste omgangsskoleholdere med respekt og takk.