Den gamle bruksskolen – i schweitzerstil – har vært et landemerke for det vakre Solilandskapet gjennom snart 150 år. (Se bygdeboka). Nye veitraseer i forbindelse med E6-utbyggingen kom helt inn på tunet til «Bygningen». Den måtte vekk.
Skrevet av Einar Bjørnland. Publisert i TuneRuner 43, høsten 2001
Mange kulturinteresserte steilet overfor en slik tanke. En av disse tok kontakt med Ivar Kristianslund. Han kjøpte skogen og den jorda som ligger inn til den gamle skolen da Soli gård ble solgt.
Kunne han tenke seg å flytte skolen inn på sin jord? Han tente på tanken, og det gjorde også hans senn John og kanskje enda mer Johns kone.
Flyttingen av «Bygningen» ble en teknisk utfordring og selvsagt et stort økonomisk løft. Flyttingen skjedde ved hjelp av to 70 tonns mobilkraner og en spesialkonstruert tilhenger. Lokaliseringen av ny tomt ca. 200 m nord på jordet noen steinkast fra Ågårdselva, må sies å være meget heldig. «Bygningen» faller meget godt inn i kulturlandskapet. Den utvendige restaurering er utført svært pietetsfullt, i pakt med den opprinnelige arkitektur.
1. rekke fv.: Valborg Juliussen, Aagot Solgård, Valborg, Isebakke, Jenny Kollerød, Gunnar Gundersen, Enok Finstad, Sten Næss, Kristian Aagaard og Ole Isebakke.
2. rekke fv.: Aasta Haugestrand, Dagmar Sandengen, Aasta Haugeli, Agnes Gundersen, Bergljot Gundersen, Jørgen Bjørndalen, Godtfred Hauge, Johan Næss, Otto Huset og Jakob Ødegård.
3. rekke fv.: Astrid Hauge, Camilla Aagaard, MArie Ellingsen, Eva Hauge, Rolf Ødegård, Hendry Haugestrand, Johan Sadengen, Jørgen Huset og Johan Skauge,
4. rekke fv.: Astrid Aagaard, Olga Isebakke, Ingeborg Hauge, Magna Johansen, Kristian Solgård, Arnt Isebakke, Hendry Ødegård, Anton Haugestrand og Jens Aagaard.
5. rekke fv.: Gunda Bjørndalen, Marie Johansen, Sigrid Berge, Klara Ødegård, Gunda Bjørndalen, Elling Ellingsen, Hjalmar Ødegård, Anders Elligsen, og Godtfred Kollerød.
Listverk og taksten som selvsagt måtte skiftes ut, er i samsvar med gamle byggetradisjoner.
Vi antar at beplantninger og grøntanlegg omkring huset kommer med tiden, og det blir en fortsettelse av de skjønnhetsinntrykk som «Bygningen» har vært gjennom generasjoner.
Tune Historielag uttrykker beundring for det gode kulturtiltak.